Tiden nærmer seg for å finne frem vattnisser og annen julepynt. Når jeg hører ordet ”vatt”, tenker jeg også på ”wat” av en annen sort. Til venstre er den nye inngangsporten til ”Wat Suntisuk”, det lokale tempelet.
Sannelig har det ikke sneket seg inn noen betongelefanter! Jeg gjentar: Dette er BETONGELEFANTER, ikke ekte elefanter. Det er blitt alt for mye SMEKK på fingeren i det siste. Heretter skal jeg holde meg til sannheten. (tror jeg)
Mens sakrale bygg mange steder i Norge forfaller, legges det her mye penger ned i byggverk som dette.
- Vattnisser! Sier nå jeg. Både i Norge og her. (SMEKK eller ikke nå?)
Men så var det jeg begynte å undre meg: Hva er EGENTLIG en vattnisse? Jeg måtte slå opp i Bokmåls- og nynorskordboka på Internett (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html). Men ordet fantes ikke! (”Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'vattnisse' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka”; aha, det var derfor SMEKKEN uteble denne gangen!)
Merkelige greier! Alle vet vel hva en vattnisse er? Iallfall de som har vært innom norske barnehager og stiftet kjennskap med ”dorullkjernepedagogikken”. Men jeg forstår likevel ikke helt hvordan den dorullkjernenissen med vattskjegg på bildet kan kalles vattnisse(?) – en riktig vattnisse har jo bomull innvendig i kropp og hode og er myk og god å ta på. Kan hende er jeg her ved kjernen i "dorullkjernepedagogikken"? Inne i dorullkjernen er det, som vi vet, absolutt ingenting! Så er det den andre betydningen som er velkjent for de fleste – den går jeg ikke inn på her.
Men med ordboka som støtte kan jeg se meg i speilet og si: - Atle, du er en skikkelig vattnisse! Og se, speilbildet bare smiler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar