Dette forsøket på å greie ut forskjellige begrepers VIRKELIGE (hva nå det er for noe?) innhold kan meget vel bli en begrepenes såpeopera, men jeg forsøker likevel. Skulle jeg gå grundig til verks, ville jeg måtte skrive mange bindsterke verk. Til mål ville jeg neppe komme i min levetid. Så får jeg se hvor lenge jeg vil kjøre denne serien (eller såpeoperaen om du vil).
Mulig det som følger i denne serien vil bli som ”at holde dommedag over sig selv” for å sitere Henrik Ibsen. Det får så være. Andre tenkere (Hegel, Marx blant annet) har ment, enkelt sagt, at verden blir drevet frem av motsetninger.
”Frihet, likhet og brorskap” slo virkelig gjennom med den franske revolusjonen i 1789. Som begrep vel å merke! (Motsetninger igjen – hvem vil gå for ufrihet, ulikhet og fiendskap (jo, Hegel og Marx var nok inne på noe vesentlig)). De fleste har en mer eller mindre vag og ideell oppfatning om innholdet.
Hvordan har LIKHET for loven slått gjennom i Norge siden den gang? Har alt vært såre vel? La oss se på tre eksempler:
Jødeparagrafen er det første. Den stod i Grunnlovens paragraf 2 fra 1814-1851 og lød slik: ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.” – Munkeordener måtte vente til 1867. Jesuittene helt til 1956. – Quisling gjeninnførte Jødeparagrafen 13. mars 1942. George Orwell skrev i ”Animal Farm”: ”NOEN ER LIKERE ENN ANDRE.”
Administrasjonsrådet fra 15. april til 25. september 1940 er et annet eksempel. Mens Kongen og Regjeringen var på flukt i Norge, inngikk Administrasjonsrådet, UTEN TILLATELSE FRA KONGE ELLER REGJERING) et samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. Ingen av medlemmene ble straffet for samarbeid med tyskerne etter Tysklands okkupasjon av deler av Norge. Enda de sverget troskap til det tyske rikets befullmektigede, Curt Bräuer. FORMELT SETT KUNNE DETTE IKKE VÆRE ANNET ENN LANDSFORRÆDERI NÅR DEN LOVLIGE REGJERINGEN VAR PÅ FLUKT OG IKKE HADDE GITT NOE MANDAT TIL ADMINISTRASJONSRÅDET. HADDE FREMTREDENDE MEDLEMMER AV NASJONAL SAMLING DANNET ADMINISTRASJONSRÅDET, VILLE DET GARANTERT VÆRT MED I TILTALEN I RETTSSAKENE ETTER KRIGEN. Grunnen til at ingen ble tiltalt og straffet, kan selvsagt være at Paal O. Berg senere ble leder av Hjemmefronten hvor Gunnar Jahn også hadde en sentral posisjon. Den samme Gunnar Jahn var direktør for Statistisk sentralbyrå under første delen av andre verdenskrig og skal ha bistått med informasjon som lettet arrestasjonen av jøder i 1942 (Se Søbye, Espen: Et mørkt kapittel i statistikkens historie. Samfunnsspeilet 4/98). Derimot ble mange av de kvinnene (”tyskertøsene”) som hadde forhold til tyske soldater fra okkupasjonsmakten behandlet på en måte som var lite verdig et sivilisert land. For ikke å snakke om hvordan mange ”tyskerbarn” ble behandlet i Norge. ”NOEN ER LIKERE ENN ANDRE.” Se også http://home.no.net/ivodefig/Artikler/Kampen om nasjonen.htm http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/a/a01.html http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article674911.ece
Forskjellsbehandlingen når det gjelder pensjonsutbetalinger til medlemmer av Storting, Regjering og Høyesterett i forhold til vanlige arbeidstakere er et tredje eksempel. Det er ingen grunn til at de første skal være LIKERE enn oss andre. Spesielt alvorlig er det at medlemmene av Høyesterett får økonomiske fordeler. Men det er heller ikke bra at Storting og Regjering har bevilget seg selv pensjoner som er langt bedre enn for befolkningen ellers. Det er fristende å kalle dette for en del av den norske varianten av korrupsjon. Som alle vet, har vi ikke vanlig korrupsjon i Norge… Men: ”NOEN ER LIKERE ENN ANDRE.”
Listen med eksempler er lang som et vondt år, men jeg stopper her. Mer kan komme senere om jeg ikke blir uvel av å grave i dritten…
(Saksopplysning: Jeg kan ikke understreke sterkt nok at det som står ovenfor er satt på spissen og er sterkt polemisk. Ikke minst gjelder det avsnittet om Administrasjonsrådet hvor det er delte meninger om realitetene)
LIKHETEN – HVOR BLE DET AV DEN?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar