”Negativ trussel eller positiv utfordring?”

I ”virkeligheten” (dette begrepet som vi er eksperter på å fylle med det mest utrolige innhold) er det opp til oss å velge hvordan vi vil forholde oss til det som skjer rundt oss.

Tenk bare på hvilken forskjell det er på et halvtomt og et halvfullt glass? Forskjellen er kun i hodene våre!

Når du legger deg om kvelden, hører du til de som MÅ ta en titt under sengen fordi det KAN være noen der som vil ta deg når du sover? Eller strekker du deg ut i trygg forvissning om at alt er såre vel? Hvor spennende hadde det ikke vært om det VAR noe eller noen under sengen?

Mange sier at det er mer mellom himmel og jord enn vi aner. Sikkert riktig det der. Men hvorfor ikke bruke mer oppmerksomhet om det som befinner seg mellom ørene?

Trykker JEG på de rette ”knappene”, blir jeg livende redd. For å bli overfalt på åpen gate, spesielt når mørket tetner til. For muslimske terrorister med bomber under flagrende gevanter. Og ditto kristne og politiske fundamentalister. Hva med asteroidene som truer med å treffe jorden hvert øyeblikk – hvem har kontroll med dem? Og isen på Sydpolen og Grønland bare smelter og smelter (eller er det omvendt?) – i mine verste mareritt kan jeg ikke svømme og vannet stiger. Og er det ikke i sengen de fleste dør? Et livsfarlig sted å oppholde seg.

Da er det jeg trekker pusten dypt og sier til meg selv: Atle, nå må du ta det med ro. Ingen grunn til å bekymre seg over tingene du ikke kan gjøre noe med. De er som myggstikk – lar du være å klø, forsvinner de fort. Det du kan og vil gjøre noe med, bør du i stedet se på som positive utfordringer

Lite evner vi som enkeltindivider å gjøre noe med de store tingene i denne verden. Går vi sammen for å gjøre verden til et bedre sted, blir resultatet svært ofte det motsatte: Det er en god grunn til å være redd for såkalt ”gode” mennesker, særlig de i politisk og religiøs ham.

Mange av dem har jeg nevnt før, og siden jeg ikke har munnskyllevann for hånden, unnlater jeg å ta navnene deres i munnen akkurat nå. Men jeg har nettopp bladd meg gjennom Olav den helliges saga, du vet han som innførte kristendommen i landet. Hadde det ikke vært for at det sies at hår og skjegg vokste etter at han var død og at Olavskilder med helbredende vann dukket opp både her og der, så ville han vel befunnet seg på et annet og brennvarmt sted i tiden som er gått etter at han ble drept på Stiklestad.