En rusletur på Hat Sai Khao (strand sand hvit) på Ko Chang vekker undringen hos meg (nå er jo jeg skrudd sammen slik at jeg undrer meg over det meste…).
Vi ”strandkrabber” driver sannelig med ulike aktiviteter. De virkelige krabbene ser (for meg) ut til å være nærmere naturen der de graver sine hull og former sanden til kuler som de triller ut. Så blir det høyvann og frukten av arbeidet blir visket ut. Ved lavvann er de i gang igjen.
De tobente er opptatt av andre ting. Enten går de frem og tilbake på stranden tilsynelatende formålsløst mellom soloppgang og solnedgang. Mange går frem og tilbake i gatene som selger de samme varene som du finner på de fleste turiststedene rundt omkring i verden. Noen legger seg pladask i solen og blir liggende der med små avbrekk når de dypper seg i sjøen. Engelskmenn med hudfarge som blåsur melk om morgenen forlater stranden med en rødfarge som kommer til å plage dem i flere netter og dager fremover.
Noen tvangsjoggere av utenlandsk opprinnelse subber forbi i sakte tempo og ser ut som de lider. Andre sitter pal stille og tvinger seg gjennom noen mursteiner av kriminalromaner hvor løsningen stort sett er gitt på forhånd (med visse variasjoner).
Krabbene holder på med sitt.
Over oss brenner en glovarm tropisk sol og holder et øye med det som skjer i strandkanten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar