De er over alt. Hver eneste dag. Armene tynges av bæreposer, vesker, ting som fraktes innomhus. Strekker ikke armene til, brukes biler og andre transportmidler.
Vi er notoriske samlere. Jegere og samlere siden de tidligste tider; den gangen var det en nødvendighet for å overleve. Med frimerkesamlingen, samlingen av ølkorker, er det annerledes.
Hvilken mekanisme kan det være som gjør at vi finner slik glede ved å samle? Ved repetisjonsaktiviteter?
Som vanlig VET JEG svaret. Ingen grunn til å skjule DET! At svaret er så omfattende at det krever bindsterke verk, hindrer ikke MEG i å gi kortkortversjonen!
Enten vi liker det eller ikke, så ELSKER VI Å GJENTA ATFERDSMØNSTRE (men ikke lenger enn til vi har passert vår individuelle kjedsomhetsgrense). Noen reiser ”på hytta” hver eneste helg år etter år. Andre har andre særegenheter. Ingen av oss slipper unna. DET ER DETTE VI KALLER KULTUR sagt med en moderne vri! (Spør en oppegående politiker, og det meste er kultur – han vil ikke miste stemmer i det valget som nærmer seg)
Men noen ganger går det helt galt. Som i eventyret hvor kvernen står på havsens bunn og maler salt den dag i dag. Som i virkeligheten hvor mannen blir presset ut av huset sitt når samlingen tar overhånd.
BILDET TIL VENSTRE ER IKKE BARE SYMBOLSK: SOMETHING WENT TERRIBLY AWRY (my opinion) IN THE UNITED STATES! AND IT IS STILL GOING ON!! (Obama or whoever is president in the USA)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar