1001 godnatthistorier - 34. Historien om Agmund Agurrk

34. Historien om Agmund Agurrk

-          Liker du slangeagurk, spurte fru Fantasia da hun satte seg på sengekanten til M.

-          Ja, svarte M, men de smaker ikke så mye.

-          Kan hende smaker de bedre om jeg forteller deg historien om Agmund Agurrk? Agmund er forresten fra Berrgen – det er derfor han heter Agurrk. Han skarrer når han sier rr.

-          Agmund Agurrk er en munter fyr. Han henger og slenger i agurkplantene og har det moro hele dagen. Han ser ut som en slappfisk, men noen ganger slår han virkelig krøll på seg. Mange agurker slenger så mye at de aldri blir rette igjen.

-          Slike agurker har jeg aldri sett i butikken, sa M.

-          Nei, de kommer aldri dit. De blir kastet. De ser sånn ut fordi de ikke kan stoppe med all turningen de holder på med om nettene. Du kan bare tenke deg hvor kjedelig det er å henge rett opp og ned og gjøre absolutt ingen ting hele tiden.

-          Det skjønner jeg veldig godt. Jeg liker ikke å sitte stille så lenge av gangen uten å gjøre noe. Da kjenner jeg meg helt, ja, agurk.

-          Da kan du tenke deg hvordan Agmund har det der han henger i drivhuset sammen med alle agurkvennene sine.

-          Noe må de holde på med. De kan ikke bare henge rett opp og ned hele tiden. Du aner ikke hvor mye sprell de kan finne på om natten når ingen ser dem. Om dagen henger de helt stille. Iallfall nesten.

-          Nå skal du høre. En dag da Agmund var liten, bare en gul blomst, kom Gudmund Gartner inn i drivhuset. Han hadde med seg mange små bokser som han plasserte rundt omkring. Alle agurkblomstene ble veldig nysgjerrige og snudde og vred på hodet.

-          Hva var dette? Ingen hadde noen gang sett noe slikt, men så hadde de heller ikke vært lenge i drivhuset. Hadde de vært eldre, hadde de visst at det var humlebol Gudmund Gartner satte ut.

-          Dette var tidlig, tidlig om morgenen, før det ble lyst. Ingenting skjedde. Ingen kom ut av boksene, så agurkene fortsatte å sprelle. Noen av dem sprellet så mye at de slo helt krøll på seg.

-          Da agurkene etter hvert roet seg, hørte de en summing i lufta. Det var Hugo og Hans Humle som slo med vingene for å varme seg i morgensola. Begge to lurte svært på hvor de var nå. Det var grønt over alt. Hva skulle de ha til frokost? De kunne jo ikke spise bare grønt slikt som kuer gjør.

-          Hugo Humle brummet til Hans. Han hadde sett alle de små gule blomstene oppe i det grønne. Hugo fløy opp og satte seg på Agmund Agurrk.

-          Du kilerr! skrek Agmund mens han ristet av latter. – Stopp, stopp.

-          Men Hugo Humle ville ikke gi seg. Hva skulle han ellers spise til frokost? Agmund var full av nektar, og det var det beste Hugo visste.

-          Snart summet det humler over alt. Agurkblomstene hylte av latter. De vred og krøllet seg så mye på seg at det ikke var til å forstå hvordan de skulle bli rette og pene slangeagurker noen uker senere.

-          Noen dager etter kom Gudmund Gartner inn i drivhuset og så at alt gikk som det skulle. Da greide alle agurkene å la være å le, men med en gang Gudmund lukket døra, satte de i gang igjen.

-          Slik gikk dagene og ukene inntil det var tid for høsting. Agmund Agurrk var blitt stor og hadde sluttet med å le. Han var blitt en staselig slangeagurk, syntes han selv. Før han visste ordet av det, var han blitt høstet.

-          Han ble kjørt gjennom en maskin og fikk plast rundt hele seg. Så ble han lagt i en kasse sammen med mange andre agurker. Kassen ble satt i en stor lastebil. Nå ble det mørkt. Da Agmund Agurrk våknet, lå han ikke lenger i kassen. Han var et sted han aldri hadde sett før og aldri hadde hørt om.

-          Der stod det en liten jente og så på ham.

-          Det var det rareste. Hva var det som hendte? Før Agmund Agurrk fikk summet seg, lå han i en handlevogn og var på vei til kassen i butikken. Deretter ble han puttet i en plastpose sammen med mange andre. De rakk så vidt å snakke litt sammen, Per Potet, Jorunn Jordbær og Torstein Torsk.

-          Da de ble lagt på kjøkkenbenken, fikk de pratet mer. Agmund Agurrk hørte om verdenen utenfor drivhuset, ting som han ikke ante eksisterte.

-          Noen snakket om hva de skulle ha til middag, hva nå middag var for noe. Før Agmund fikk spurt, var han blitt kuttet i småbiter, puttet i en bolle sammen med Erik Eddik og Petter Pepper. Det gikk så fort at han ikke ble ordentlig kjent med verken Erik eller Petter.

-          Jaja, var alt han rakk å si der han lå og svømte i dressingen sammen med Petra Persille.

Gurrk, garrk, gute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?