1001 godnatthistorier - 37. Historien om Joar og Jofrid Joggesko

37. Historien om Joar og Jofrid Joggesko

-          Kjenner du Jens Jogger, spurte fru Fantasia da hun satte seg på sengekanten til M.

-          Er det han som bor rett borte i veien her? Han med gullskoene, svarte M.

-          Det stemmer, smilte feen. – Nå skal jeg fortelle en historie, ikke om Jens, men om joggeskoene hans, Joar og Jofrid.

-          De gamle joggeskoene hans var utslitt. Derfor stakk han innom sportsbutikken en lørdag morgen. Og hvem stod der og bare ventet på at noen skulle kjøpe dem om det ikke var Joar og Jofrid Joggesko?

-          Litt tunge og klumpete så de ut, men de hadde gullfarge. Ikke mange andre joggesko i butikken var så fine.

-          Et gammelt ordtak sier at tale er sølv, men taushet er gull. Det gjaldt ikke for Joar og Jofrid. Når lyset ble slukket i sportsbutikken, pratet de hull i hodet på de andre joggeskoene om hvor fine de var. Alle var derfor lettet da Joar og Jofrid ble puttet i en pose og forsvant.

-          Dagen etter, en søndag, skulle de ut og løpe for første gang.

-          Jeg håper Jens tar på meg først, sa Jofrid. – Jeg fortjener det fordi jeg er dame og høyresko. Det er noe alle dannete mennesker vet.

-          Derfor ble hun svært sint da Jens, som var venstrehendt, satte foten i Joar først. Joar lot som ingenting, men det var ikke fritt for at han godtet seg litt. Der fikk Jofrid for alt skrytet sitt, tenkte han. Hvorfor skal hun alltid være bedre enn meg?

-          Jens Jogger stakk til skogs for å gi skoene en myk start. Det var tørt og fint på stiene innover i skogen. Han ville ikke at de nye skoene skulle bli skitne. Men Jofrid var så irritert for at hun kom på foten sist at hun så etter snublerøtter hele veien. Nå skulle Jens få igjen fordi han ikke eide alminnelig folkeskikk. Jofrid greide å få ham til å snuble flere ganger slik at Joar også fikk seg et dunk eller to.

-          Da Jens Jogger kom hjem, tok han av seg Jofrid først. Jammen hadde han ikke fått en stor vannblemme under stortåen.

-          Det er til pass for ham, mumlet Jofrid for seg selv.

-          Etter det ble Joar og Jofrid stående i skapet over en uke før de kom ut igjen. Her ble de kjent med mange andre, både skistøvler og slalåmstøvler, men det er en annen historie. Siden de syntes de var finere enn alle de andre, ble de andre støvlene og skoene lei av å høre på alt skrytet. De gamle joggeskoene til Jens Jogger var ute av skapet flere ganger. Verken Joar eller Jofrid likte å stå ved siden av dem, for Jostein og Jona Joggesko var både skitne og fæle. De så ikke ut.

-          Av dem fikk Joar og Jofrid høre hva som ventet dem. Blautmyrjogging! Det eneste som hjalp mot vannblemmer og gnagsår fra nye sko, hadde de to erfarne joggeskoene hørt, det var jogging i myr. Men verken Joar eller Jofrid trodde på dem. De var bare misunnelige på det fine gullbelegget ble de enige om.

-          Da de neste søndag igjen kom ut av skapet, ble de så glade at de logret med lissene. Endelig skulle andre joggesko se hva de dugde til! Stor var derfor forbauselsen da Jens Jogger trakk på seg noen skitne gamle sokker. Hvorfor ikke rene hvite sokker som sist?

-          Denne gangen var det Jofrid som kom først på foten. Hun smilte til Joar, men smilet varte ikke lenge. Føy og føy som det luktet sure sokker!

-          Enda verre ble det da Jens Jogger valgte en annen sti. Egentlig var det ikke en sti i det hele tatt.

-          Det var en skiløype som var både våt og klissete. Og våtere ble de da de kom ut i skikkelig blautmyr. Joar og Jofrid fikk nesten ikke puste da joggerne travet over en myr.

 

-          På en tue satt Fridtjof Frosk og pekte nese til dem der de plasket forbi mens de harket og hostet.

-          Vel hjemme fikk de seg en skikkelig vask under springen og ble hengt opp til tørk. Der hang de slukøret noen dager før de var tørre.

-          Nå fikk dere en lærepenge, sa de andre skoene og støvlene da Joar og Jofrid kom inn i skapet igjen.

-          Etter den søndagen ble det mye triveligere i skoskapet. Joar og Jofrid fortalte om alt de opplevde på turene sammen med Jens Jogger. Selv fikk de vite at Jens ikke jogget hele tiden. Når snøen kom, kjørte han slalåm og gikk langrenn. Det var ikke ende på alt de hadde å fortelle hverandre.

Jogg, jagg, jute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?