1001 godnatthistorier - 39. Historien om Mona Mobil

39. Historien om Mona Mobil

Rrrrrrrrrr. Rrrrrrrrrr. Rrrrrrrrrr.

M lå med hodet på puten og holdt akkurat på å sovne.

-          Nå er Mona Mobil sur igjen fordi hun har ligget for lenge for seg selv, sa fru Fantasia.

-          Kan mobiltelefoner bli sure, spurte M.

-          Selvsagt kan de det, svarte feen. – Det er derfor de ringer stadig vekk. Mona Mobil er ikke annerledes enn andre mobiltelefoner.

-          Mona er en iPhone 6, noe hun er veldig stolt av. Likevel er hun ikke ulik de andre mobilene som selges i butikkene. De er ganske like alle sammen.

-          Det var annerledes med telefonene før. De så helt annerledes ut.

-          De gamle telefonene var noen sære typer. De stod helst for seg selv og likte ikke å være sammen med andre i det hele tatt. De så ganske rare ut. Dessuten gikk det bare an å snakke i dem. Merkelige greier. Ikke rart at de nå har havnet på museum. Ingen vil bruke dem mer. Det positive med dem var at de var selvstendige. De greide seg selv og var fornøyd med å stå på en hylle uten å være sammen med folk.

-          Mona Mobil, derimot, er skikkelig bortskjemt. Hun forlanger å bli holdt hele tiden og liker seg best når noen stryker henne på skjermen. Mona er eid av Nina Monsen. Det vil si det er hva Nina tror. Egentlig er det Mona Mobil som eier Nina.

-          Mona vil være med der det skjer. Så langt har det gått bra for Mona, men det gjorde det ikke for Mina Mobil. Hun ble lagt i lomma i badebuksa til Jon Glemsom en gang og glemt der. Hun prøvde å skrike da Jon stupte fra stupebrettet. Siden har ingen hørt noe fra Mina. Det er sånn som kan skje når man skal være med på alt. Men Mina var en billig telefon, kostet bare 1 krone. Mona kjenner seg ganske trygg, for hun er mye dyrere. Hun er til og med forsikret om hun skulle bli mistet, hva det nå er å være forsikret. Mona er sikker på at det må være noe fint.

-          Sist sommer var Mona Mobil med opp på Galdhøpiggen.

-          Der tok hun et bilde. På toppen ble hun skuffet fordi hun trodde at hun var den første iPhonen på Galdhøpiggen. Det var hun ikke. Det var mobiler over alt og alle tok massevis av bilder. Men hun ble iallfall kjent med mange andre. Hun sendte mange SMS-er og tok også opp noen korte videoer.

-          Høyt over hodet sitt så hun en paraglider sveve over toppen.

-          Like ved hytta på toppen satt det tett i tett med folk. De tok fram matpakker, sjokolade og noe å drikke. Alle så ut til å kose seg. Mona Mobil kjente seg også sulten, men det var fordi det snart var slutt på batteriet. Bare en strek igjen.

-          Det hjalp å sitte i sola. Etter at hun hadde solt seg en stund, fikk hun to streker.

-          Så heldig jeg er som er en iPhone 6, tenkte Mona stadig vekk. – Hver eneste dag får jeg treffe andre mobiler. Vi snakker sammen og viser hverandre bilder og videoer. Jeg har så stort minne at jeg nesten husker alt. Blir det for mye, får jeg hjelp av Ivar iPad. Vi har trådløs kontakt med hverandre. Ivar er ganske grei selv om han er mye større enn meg.

-          Dagen etter at Mona Mobil hadde vært på Galdhøpiggen med Nina Monsen, stoppet de på Lom for å se på stavkirken der.

-          Mona tok mange bilder, men av en eller annen grunn la Nina henne på muren utenfor kirken. Der ble hun liggende til noen fant henne og puttet henne i lommen. Det likte Mona lite. Det var en helt ukjent lomme og det luktet snus der nede. Føy og føy så vondt. Mona fikk nesten ikke puste.

-          General Snusen forsøkte så godt han kunne å be om unnskyldning og håpet at de kunne bli gode venner når de tross alt befant seg i samme lomme.

-          Heldigvis for Mona Mobil var hun utstyrt med GPS-sporing. Ivar iPad fikk kontakt med henne. Nina gikk rett bort til lensmannskontoret og fikk med seg Kåre Konstabel.

-          Mannen med snusboksen unnskyldte seg med at han hadde tenkt å levere Mona Mobil inn til lensmannen før han dro fra Lom, men Mona trodde ikke på ham. Hvorfor ellers skulle General Snusen være så interessert i at hun skulle være i lommen sammen med ham? Dette luktet det tyveri av. Det var Mona Mobil sikker på.

-          Etter to begivenhetsrike dager var Mona virkelig sliten. Da hun ble koblet til laderen om kvelden, sovnet hun med en gang.

Mob, mab, mute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?