1001 godnatthistorier - 35. Historien om Kjølv Kjøleskap

35. Historien om Kjølv Kjøleskap

M lurte på hva det var som durte inne på kjøkkenet. Ikke var det kaffemaskinen, det var helt sikkert.

Som vanlig kunne fru Fantasia svare.

-          Det er Kjølv Kjøleskap, sa hun. - Noen har nok satt ett eller annet inn i ham. Kanskje noe varmt. Det liker han ikke.

-          Kjølv innbiller seg at han er sjefen på kjøkkenet. Nesten alt som kommer inn på kjøkkenet, blir puttet inn i ham. Er det rart at han blir litt innbilsk?

-          Da Kjølv Kjøleskap stod i hvitevareavdelingen, hadde verken han eller noen av de andre som var der noen anelse om hva som ventet dem ute i den store verden. Hver eneste kveld gikk praten.

-          Vaskemaskinene rumlet i magen mens de drømte om hva som ville skje. Komfyrene stod stille og sa ingen ting. Langt unna hvor TV-ene holdt til, snakket de så høyt at det knapt var ørens lyd å få. Så vidt Kjølv Kjøleskap kunne høre, var det bare tomprat og høy musikk. Hva brydde han seg om det? Jeg er et kjøleskap, tenkte Kjølv. Jeg er fornøyd med det.

-          En høstdag ble Kjølv Kjøleskap kjøpt. Han rakk ikke å si farvel til de andre hvitevarene før han ble trillet ut i en varebil. Ikke lenge etter stod han inne på kjøkkenet hos Rasmussen.

-          Jeg håper de er hyggelige, tenkte han, da familien samlet på kjøkkenet og så på ham. Det var Rasmus Rasmussen, Reidun Rasmussen og Reiulf Rasmussen som var 10 år gammel.

-          Kjølv så seg rundt. Her ville han nok trives.

-          De andre skapene og skuffene på kjøkkenet sa ikke så mye. Selv hadde Kjølv fått plassen borte i kroken og var fornøyd med det. Den beste plassen er hvor jeg står, sa han til seg selv. Herfra kan jeg se alt som hender på kjøkkenet.

-          Etter en ukes tid syntes Kjølv han visste det meste. Skuffer og skap ble åpnet og lukket. Der var tallerkener, gryter og kjøkkenredskaper. De samme tingene ble tatt ut og satt tilbake etter at de hadde vært en tur innom oppvaskmaskinen. Så kjedelig de måtte ha det. Det samme om og om igjen. Jeg, derimot, får stadig besøk av nye gjester. Jeg bare åpner døren, så kommer de inn.

-          Kjølv Kjøleskap durte, så fornøyd var han. – Alle de historiene jeg får høre fra alle verdens kanter. Det er noe annet enn hva de snakker om i sølvtøyskuffen der borte. Der er de mest opptatt av hvem som er finest og når de ble pusset sist.

-          I går fikk jeg for eksempel besøk av Ananda Ananas som kom helt fra Costa Rice i Sør-Amerika bare for å hilse på meg. Hun fortalte om livet sitt på ananasplantasjen. To år bodde hun der før hun kom hit. Hva hadde ikke hun opplevd de to årene?

-          Hun hadde sett både slanger og skorpioner krype omkring. Det var så spennende å høre på henne at jeg fikk frysninger nedover ryggen enda jeg er et kjøleskap. Ananda fortalte om den gangen det kom en stor kvelerslange. Den var sikkert mer enn fem meter lang. Fem meter! Det er mer enn tvers over til komfyren. At det går an! Da den var like ved og så på henne, ble hun stiv av skrekk og håret stod rett til værs.

-          Heldigvis krøp den bare forbi, sikkert fordi den ikke liker ananas. Skummelt var det, iallfall.

-          Så er det alle de som kommer fra havet. Torstein Torsk og Knut Kveite. Hva har ikke de opplevd? Jeg er så full av historier at jeg nesten sprekker, sa Kjølv og smekket med døren.

-          Noen ganger kommer det ubudne gjester slik som da Sindre Skogsnile lurte seg inn sammen med Jorunn Jordbær. Det skulle han aldri gjort. Den slimete fyren krøp rundt over alt og slikket på nesten alle sammen med den vemmelige raspetungen sin.

-          Han skulle holdt seg der han hører hjemme. I skogen. I stedet for å krype rundt inne i meg og slime meg til på veggene. Trodde han kanskje at han skulle gjøre inntrykk på Jorunn? Slik som han ser ut, hvordan kunne han innbille seg det? Jeg så det nok. Jorunn Jordbær bare lot som han var luft.

-          Etter at Sindre Skogsnile hadde krøpet rundt noen dager, måtte jeg tømmes. Så ble jeg rundvasket. Det likte jeg ikke, men det må vel til rett som det er.

-          En annen ting jeg absolutt ikke liker er at gjestene som kommer på besøk, rett som det er begynner å krangle. Det er greit at de forteller hvor de kommer fra og hva de har opplevd i livet, men når det er gjort, begynner de å diskutere hvem som er sunnest og hvem som ikke er sprøytet. Jorunn Jordbær skulle bare visst hvordan hun ville sett ut om hun ikke hadde vært sprøytet. Da ville hun havnet i randa sammen med de andre råtebærene.

-          Selv sier jeg ingen ting for jeg er verken usprøytet eller sunn. Jeg bare smekker med døra og deretter brummer jeg litt for å få temperaturen ned.

-          Oj! Er det slik å være kjøleskap, sa M. - Er det derfor det brummer rett som det er inne på kjøkkenet.

-          Det er det, sa feen. Og nå er det god natt til deg.

Kjøll, kjall, kjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?