”Varmluftballonger ved Khao Yai”

3.-7. desember var det et stort internasjonalt ”ballongtreff” i Pak Chong nær Khao Yai nasjonalpark. Dessverre var det mange piloter som ikke kom dit på grunn av stengingen av flyplassene i Bangkok. Det var artig å se ballonger i ulike størrelser. Ifølge arrangørene var det ventet 300.000 tilskuere i løpet av stevnet. På fredag kveld var det rene folkehavet der.

“Vekkerklokka ringte 05.50"

i dag morges. Plassen hvor de tørker tapioka ble ryddet i går kveld, og jeg tenkte jeg skulle starte før de begynte å arbeide ved 7-tiden. Bare 16 grader ute og kaldt. Motoren ville ikke starte, men jeg ble iallfall varm. Helt tydelig at tennpluggen var for våt. Da arbeidsfolkene begynte å starte opp maskinene, var løpet kjørt. Derfor ble det til at jeg dro hjem og skrudde ut pluggen. Det rant bensin ut! Jeg tørket pluggen, og motoren startet helt greit. Bedre lykke en annen morgen!



Free Counter

”Ulike begrepers reelle innhold – 4”

RETTFERDIGHET! Et vakkert ord. Se på bildet av Justitia. Vektskålene. Bindet for øynene for ikke å bli ledet bort fra rettferdigheten. Sverdet. Et vakkert bilde.

Det er slik vi ønsker det skal være.

Stopp nå, Atle! Hva er det du vil skrive nå?

Ikke så rent lite, svarer jeg. Men så tier jeg. (Ikke sølv akkurat det jeg har på tungen…)

Bildet får tale for seg selv. Noen ganger ER taushet gull.

”I bølgeløft nær Hvittingfoss”

Jeg mimrer litt om den vinterettermiddagen da jeg var ganske fersk pilot og kom inn i bølgeløft etter å ha startet fra Føskekollen. Forholdene var ganske så skiftende på start med vindstille og mye vind. Der ute var det ganske så turbulent. Hjelmen klasket i oppreiserne rett som det var, og bena sparket i kjølen. Jeg har sjelden opplevd maken til turbulens. Men oppover gikk det. Plutselig ble det helt stille. Luften var laminær, og det var som å ta heisen oppover. Der oppe var det en stor ullen sky med ganske skarpe kanter. Jeg vil tippe at den lå på omtrent 2500 meter. Vinden økte på. Stiget økte jevnt og trutt. Det begynte å mørkne, og jeg begynte sakte å drive bakover.

Skulle jeg unngå utelanding vestover et sted, måtte jeg ned. Det var lettere tenkt enn gjort. Jeg måtte gjennom den urolige luften. Å dra full bøyle var til liten hjelp. Det var bare så vidt det gikk nedover. Så begynte jeg å skru harde 360 gradersvinger, virkelig harde svinger. Plutselig skjedde noe jeg aldri har opplevd siden. G-kreftene ble så sterke at det svartnet for øynene, og jeg ble fullstendig matt i hele kroppen. Det er godt mulig jeg ble helt borte et lite øyeblikk. Armene og kroppen ble slappe og hangglideren gikk ut av svingen av seg selv. En medvirkende årsak til blackouten var nok at bena var lavere enn hodet i de krappe svingene.

Mer hard skruing, men ikke så mange etter hverandre. Sakte men sikkert slet jeg meg nedover i turbulensen. Etter landing var varmedressen kliss våt på ryggen enda det var mange kuldegrader.

En interessant erfaring. Til nå har jeg ikke hørt om andre som har fått blackout på grunn av G-krefter når de har fløyet HG eller PG, men jeg har heller ikke nevnt denne episoden for så veldig mange.

William Shakespeare: Sonnet 18 Shall I compare thee to a Summer's day?

Shall I compare thee to a summer's day?
Thou art more lovely and more temperate:
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer's lease hath all too short a date:
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimm'd;
And every fair from fair sometime declines,
By chance or nature's changing course untrimm'd;
But thy eternal summer shall not fade
Nor lose possession of that fair thou owest;
Nor shall Death brag thou wander'st in his shade,
When in eternal lines to time thou growest:
So long as men can breathe or eyes can see,
So long lives this and this gives life to thee.

”De store oppdagelsers tid er ennå ikke slutt!”

Hver dag ”oppdager” jeg og tar i besittelse nytt land. Jeg liker å følge i de gamle oppdageres fotefar. Hva betyr det at det bor folk der fra før når JEG kommer? Absolutt ingen ting! De gamle oppdagere ga også blanke blaffen i det.

Amerika er blitt ”oppdaget” gjentatte ganger uten hensyn til at det bestandig var ”innfødte” der.

Sammenlignet med andre tiders oppdagere oppfører jeg meg sivilisert. Selv om jeg stadig tar ukjent land i besittelse, så snakker jeg aldri høyt om det til de innfødte, primitive som de er. Det er best slik, synes jeg. Da unngår jeg å tirre dem og skape ufred. De driver med sine ting. Og jeg ”oppdager”. Utrolig så fint det er å være oppdagelsesreisende!

”Skapseriøs”

Skal jeg skrive noe meningsfylt, er det mange grøfter å falle i. Skriver jeg for langt, blir DET galt. Blir det for kort, forsvinner ofte meningen. Ikke lett det der!

Nå TROR jeg at jeg har funnet nøkkelen. Jeg må være ”skapseriøs”. Det seriøse og alvorlige må skjules så godt at det faktisk ikke synes! Nøkkelen til skapet må heller ikke ligne en vanlig nøkkel; den må ha form av noe vi blir fristet til å gripe tak i og som vi med litt skjult hjelp uten å forstå hvorfor plutselig stikker inn i et nøkkelhull som vi ikke skjønner at er et nøkkelhull fordi det ikke ser ut som et nøkkelhull og heller ikke er et nøkkelhull bare noe som ligner på et, og så med ett oppdager at vi har kommet til en dypere erkjennelse i den tro at dette har vi funnet frem til helt på egen hånd! For å si det enkelt!

Om ikke annet har jeg funnet et helt nytt ord og dermed beriket det norske språket. Jeg slo opp i ordboka på Internett: ”Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'skapseriøs' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka.” Ikke lite bare det! For dokumentasjon se (http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=skapseri%F8s&begge=S%F8k+i+begge+)

“Kafka has a rival. Today, the Foreign Office lectures us on human rights”

Det nærmer seg jul, og makteliten i Storbritannia har det travelt med å renvaske hendene sine. Se http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2008/dec/01/foreign-office-human-rights

Som John Pilger skriver: ”Today, a surreal event will take place in London. The Foreign Office is holding an open day "to highlight the importance of human rights in our work as part of the 60th anniversary of the Universal Declaration of Human Rights".” Les gjerne hele artikkelen i The Guardian.

Det er de samme menneskerettighetene som for ikke lenge siden ble sendt opp i rommet, høytflyvende som de er.

Franz Kafka har mange rivaler i regjeringskontorer (og andre steder) også i dag.

”Se på disse markjordbærene!”

Jeg kjenner smaken på tungen. Ennå. Alle sammen forsvant inn i munnen rett etter at bildet var tatt. Og flere til. Det går faktisk an å ”være på bærtur” i Vågå. Men spør du meg hvor jordbærstedet er, så har jeg glemt det. Helt til neste sommer.

”Prøvet og feilet med psykisk syke”

er overskriften på en artikkel i Aftenpostens nettutgave 1. søndag i advent. Se http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2797380.ece

Der henvises det til boken ”Ambisjon og handling, Sanderud sykehus og norsk psykiatri”, skrevet av historikeren Per Haave som lanseres i morgen.

Neppe den helt store julegaveboken. Men kan hende verdt å lese for de som har sterke mage? Noen juleakevitter hjelper sikkert på fordøyelsen…

”Ulike begrepers reelle innhold – 3”

FRIHET til å gjøre hva du vil, frihet til å velge… Frihet til hva? I siste instans biter friheten seg selv i halen; den er sin egen negasjon.

Med en gang du bruker friheten til å velge, har du bundet deg og er egentlig ufri! Og verre – dersom du bruker friheten til å UNNGÅ å velge, blir du frihetens slave. Og velger du, blir du slave av valget inntil du gjør et nytt valg.

Når vi fjerner oss fra kraftformuleringene om frihet og ser bort fra de landene som hadde/har det å kjempe for frihet på sin agenda (Sovjetunionen som støttet alle frihetselskende folk. USA som bruker friheten som argument for å undertrykke og drepe rundt om i verden (stakkars Obama – hvordan skal du makte å rydde opp i frihetens rottereir?)), hva er da tilbake?

Kan hende ”frihetens øyeblikk”?

Det øyeblikket da du benytter friheten til å velge igjen å bli bundet.

”Alle vi som ikke er fra Bergen,”

vet at Bergen er et spesielt sted. Her kommer to vitser(?) fra Bergen innsendt av Olram Slåpen, Knøsesmuget 18 i Bergen (sakset fra Flåklypa Tidende av Kjell Aukrust):

Vits 1
To menn møtes på gaten. – Den ene løfter hatten og spør: ”Unnskyld, hvilken dag er det i dag?” Den andre mannen svarer: ”Søndag!”, hvoretter den andre mannen spør: ”I denne uken?”

Vits 2
På Rothaugen folkeskole i Bergen undervises det i norsk grammatikk.
Læreren: ”Jeg har ingen penner. Du har ingen penner. Vi har ingen penner.”
Kallemann forskrekket: ”Kor honen det blitt av alle pænnene, då?”

Hvilke andre steder i verden kunne dette skjedd uten akkurat i Bergen? Kan det ha noe med Bergenspråket å gjøre? Mens norsk har grammatisk hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, har bergensk kun HANKJØNN og INTETKJØNN!

Ikke rart de sliter der borte under Ulrikkens topp…

”Ulike begrepers reelle innhold – 2”

Brorskap! Hva er nå det? Hvis man deler noe broderlig, må nødvendigvis en sitte igjen med ”brorparten” (engelsk: the lion’s share!), det vil si den største delen! Å dele noe søsterlig vil si at alle får likt.

Brødre i ånden, svirebrødre, brødrefolk, trosbrødre, ordensbrødre (munker). Brorskap er helt tydelig et ekskluderende begrep. Som sådan er det brukt til å øve urett og vold mot andre som ikke tilhører brorskapets snevre krets.

Det er virkelig synd!!! at verdenserklæringen om menneskerettighetene inneholder at vi ” bør handle mot hverandre i brorskapets ånd."

Kain og Abel var de første i kristen mytologi som viste hva sant brorskap innebærer. Hørt om ”Kains merke”?

”Brorskap” inneholder så mange negative konnotasjoner at det er langt over min ringe forstand at ordet er tatt med i menneskerettighetene. Det må være en glipp eller et fromt ønske om å endre begrepsinnholdet i positiv retning. Men fromme ønsker endrer ingen virkelighet!

Det må være lov å minne om hvordan kristne brødre har slaktet hverandre ned i millioner. Muslimske brødre har også handlet i brorskapets (?) ånd. Stalin og de sovjetrussiske kommunistene sultet mer enn 7 millioner ukrainere til døde i begynnelsen av 30-årene i et forsøk på å likvidere kulakene som gruppe.

Også her er listen over eksempler lang som et vondt år. Og den vokser for hver dag.

Derfor siterer jeg igjen Harald Welzer (http://www.forskning.no/artikler/2008/oktober/199480): ”Selv er jeg redd for såkalt gode mennesker. De er lite fleksible.”

”Ballblom – Trollus europaeus”

En eng full av ballblom møtte meg på veien til Vågå i sommer. Et sted like før Valdresflya måtte jeg ha meg en matbit. Varmen var behagelig, og fluene var ikke plagsomt mange.

Der satt jeg i lyngen og lot synet overvelde meg. Hundrevis av gullgule kuler svevet over den lille myra.

”Ulike begrepers reelle innhold – 1”

Dette forsøket på å greie ut forskjellige begrepers VIRKELIGE (hva nå det er for noe?) innhold kan meget vel bli en begrepenes såpeopera, men jeg forsøker likevel. Skulle jeg gå grundig til verks, ville jeg måtte skrive mange bindsterke verk. Til mål ville jeg neppe komme i min levetid. Så får jeg se hvor lenge jeg vil kjøre denne serien (eller såpeoperaen om du vil).

Mulig det som følger i denne serien vil bli som ”at holde dommedag over sig selv” for å sitere Henrik Ibsen. Det får så være. Andre tenkere (Hegel, Marx blant annet) har ment, enkelt sagt, at verden blir drevet frem av motsetninger.

”Frihet, likhet og brorskap” slo virkelig gjennom med den franske revolusjonen i 1789. Som begrep vel å merke! (Motsetninger igjen – hvem vil gå for ufrihet, ulikhet og fiendskap (jo, Hegel og Marx var nok inne på noe vesentlig)). De fleste har en mer eller mindre vag og ideell oppfatning om innholdet.

Hvordan har LIKHET for loven slått gjennom i Norge siden den gang? Har alt vært såre vel? La oss se på tre eksempler:

Jødeparagrafen er det første. Den stod i Grunnlovens paragraf 2 fra 1814-1851 og lød slik: ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.” – Munkeordener måtte vente til 1867. Jesuittene helt til 1956. – Quisling gjeninnførte Jødeparagrafen 13. mars 1942. George Orwell skrev i ”Animal Farm”: ”NOEN ER LIKERE ENN ANDRE.”

Administrasjonsrådet fra 15. april til 25. september 1940 er et annet eksempel. Mens Kongen og Regjeringen var på flukt i Norge, inngikk Administrasjonsrådet, UTEN TILLATELSE FRA KONGE ELLER REGJERING) et samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. Ingen av medlemmene ble straffet for samarbeid med tyskerne etter Tysklands okkupasjon av deler av Norge. Enda de sverget troskap til det tyske rikets befullmektigede, Curt Bräuer. FORMELT SETT KUNNE DETTE IKKE VÆRE ANNET ENN LANDSFORRÆDERI NÅR DEN LOVLIGE REGJERINGEN VAR PÅ FLUKT OG IKKE HADDE GITT NOE MANDAT TIL ADMINISTRASJONSRÅDET. HADDE FREMTREDENDE MEDLEMMER AV NASJONAL SAMLING DANNET ADMINISTRASJONSRÅDET, VILLE DET GARANTERT VÆRT MED I TILTALEN I RETTSSAKENE ETTER KRIGEN. Grunnen til at ingen ble tiltalt og straffet, kan selvsagt være at Paal O. Berg senere ble leder av Hjemmefronten hvor Gunnar Jahn også hadde en sentral posisjon. Den samme Gunnar Jahn var direktør for Statistisk sentralbyrå under første delen av andre verdenskrig og skal ha bistått med informasjon som lettet arrestasjonen av jøder i 1942 (Se Søbye, Espen: Et mørkt kapittel i statistikkens historie. Samfunnsspeilet 4/98). Derimot ble mange av de kvinnene (”tyskertøsene”) som hadde forhold til tyske soldater fra okkupasjonsmakten behandlet på en måte som var lite verdig et sivilisert land. For ikke å snakke om hvordan mange ”tyskerbarn” ble behandlet i Norge. ”NOEN ER LIKERE ENN ANDRE.” Se også http://home.no.net/ivodefig/Artikler/Kampen om nasjonen.htm http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/a/a01.html http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article674911.ece

Forskjellsbehandlingen når det gjelder pensjonsutbetalinger til medlemmer av Storting, Regjering og Høyesterett i forhold til vanlige arbeidstakere er et tredje eksempel. Det er ingen grunn til at de første skal være LIKERE enn oss andre. Spesielt alvorlig er det at medlemmene av Høyesterett får økonomiske fordeler. Men det er heller ikke bra at Storting og Regjering har bevilget seg selv pensjoner som er langt bedre enn for befolkningen ellers. Det er fristende å kalle dette for en del av den norske varianten av korrupsjon. Som alle vet, har vi ikke vanlig korrupsjon i Norge… Men: ”NOEN ER LIKERE ENN ANDRE.”

Listen med eksempler er lang som et vondt år, men jeg stopper her. Mer kan komme senere om jeg ikke blir uvel av å grave i dritten…

(Saksopplysning: Jeg kan ikke understreke sterkt nok at det som står ovenfor er satt på spissen og er sterkt polemisk. Ikke minst gjelder det avsnittet om Administrasjonsrådet hvor det er delte meninger om realitetene)

LIKHETEN – HVOR BLE DET AV DEN?

“Flytur fra Nang Rong”

I går ettermiddag kjørte vi til Nang Rong der hvor det var paramotorstevne i helgen. Ved 16-tiden var det kun en flokk kyr som gikk på området. Kan hende var Nang Rong-pilotene mette etter helgens flyging, eller så var det for mye vind. Jeg brukte bare 40 minutter hjem mot en drøy time i bil. Dessverre ble det litt sent fordi jeg måtte vente på at vinden skulle dabbe av, noe den ikke gjorde i alt for stor grad. Bildet er tatt rett etter Nang Rong. Jeg fulgte veien til Pakham og fløy ikke rett hjem, så turen ble vel på 55 kilometer mot 45 kilometer i luftlinje. Bakkefarten lå stort sett mellom 70 og 80 kilometer, så det var grei medvind der jeg fløy i omtrent 1200 meters høyde. Landet like før det mørknet kvart på seks.

”Hvor er kunnskapen blitt av?”

I disse økonomiske nedgangstider må man lure på om den økonomiske kunnskapen (om den i det hele tatt eksisterer) har abdisert. En hobbyastrolog ville trolig kunne spå mer fornuftig om fremtiden enn økonomiske eksperter og analytikere makter.

Jeg er så optimistisk at jeg tror kunnskapen er der. Det som mangler er viljen til å bruke den. Grunnen er kort og godt at det vil koste. I et demokratisk system vil upopulære avgjørelser føre til mindre oppslutning og i siste instans til tap av makt.

Når økonomien er i bratt utforbakke, burde bremsene settes inn før farten blir for stor. Det er imidlertid ikke lett når det er mange som styrer, det er uenighet om hvor stor farten er, og alle vi ha et ord med i laget.

Tilsynelatende virker det som kunnskapen har abdisert til fordel for lettvinte og populære løsninger. Veien inn til midten av kunnskapens labyrint er for lang og kronglete. Men det er en vei inn. Faktisk!

”Poem of the Day”

anyone lived in a pretty how town

anyone lived in a pretty how town
(with up so floating many bells down)
spring summer autumn winter
he sang his didn't he danced his did.

Women and men (both little and small)
cared for anyone not at all
they sowed their isn't they reaped their same
sun moon stars rain

children guessed (but only a few
and down they forgot as up they grew
autumn winter spring summer)
that noone loved him more by more

when by now and tree by leaf
she laughed his joy she cried his grief
bird by snow and stir by still
anyone's any was all to her

someones married their everyones
laughed their cryings and did their dance
(sleep wake hope and then)they
said their nevers they slept their dream

stars rain sun moon
(and only the snow can begin to explain
how children are apt to forget to remember
with up so floating many bells down)

one day anyone died i guess
(and noone stooped to kiss his face)
busy folk buried them side by side
little by little and was by was

all by all and deep by deep
and more by more they dream their sleep
noone and anyone earth by april
with by spirit and if by yes.

Women and men (both dong and ding)
summer autumn winter spring
reaped their sowing and went their came
sun moon stars rain

ee cummings (1894-1962)

”Å sette mitt lys under en skjeppe”

er noe jeg nødig gjør (BESKJEDEN SOM JEG ER!). Iallfall ikke om skjeppen er laget av brennbart materiale! Da blir det fort for mye fyr og flamme.
Så synd at de gamle måleenhetene er blitt borte! Det går jo ikke an å sette sitt lys under et LITERMÅL? En fjerding vei høres liksom mer håndfast ut enn en kilometer. Hva om Per, Pål og Espen Askeladd skulle møte trollkjerringa etter å ha gått nesten tre kilometer? Det blir mer EVENTYR av å gå en fjerding. Ikke sant?
Men så var det Henrik Wergeland da! Han hørte ikke til de som spyttet i glasset, sies det. Mange ganger var han kun i stand til å bevege seg på alle fire. Kan det være grunnen til at han skrev ”Vi ere en nasjon vi med, vi små en ALEN lange”? En alen er jo granngivelig ikke mer enn 62,7 cm! De fleste passerer den lengden før de reiser seg opp på to ben og kan gå.
Vel var det trange tider på begynnelsen av 1800-tallet, men likevel? Barna kunne ikke være så små? Hver 17. mai blir sangen sunget rundt i Norge. Alle lærere i barneskolen kan sangen. Aldri har jeg hørt noen spørre hvem denne nasjonen av dverger egentlig er? Aldri har jeg hørt noen lure på hvor lang en alen er heller?
”Han setter sannelig ikke sitt lys under en skjeppe”, sies det foraktelig om folk som på en eller annen måte stikker seg frem. De som sier dette, vet trolig verken hva en skjeppe eller en alen er. NÅ VET VI!
Så får lyset mitt stå der og brenne ned uten skjeppen. Jeg er like glad, for å si som Espen Askeladd.

”Endelig luft under vingen igjen!”

Men jeg måtte dra helt til Khorat i går. Kun en annen pilot og jeg var der. Etterpå tok jeg en tur til Nang Rong for å se hvor de flyr med paramotor der. Morgenflygingen var nesten avsluttet da jeg kom. Bare en pilot igjen, George Macak, som drev med stuntflyging. Stup ned mot bakken i stor fart og litt flyging på skuldrene til en motorsyklist (se bildet). Ikke noe for meg det…

Ellers bestilte jeg en ny motor med vannkjøling og elektrisk start. Dersom den elektriske starteren fungerer slik den skal (de gjør visst ikke alltid det), kan jeg starte uten behov for hjelper. Jeg trenger en hjelper med den motoren jeg har nå.

”Folkets opium eller opium for folket?”

Karl Marx sa at ”religion er folkets opium” ("Opium des Volkes"). Vladimir Iljitsj Ulanov (Lenin) endret det til ”religion er opium for folket”.

Betydningsforskjellen kan synes liten, men er faktisk svært vesentlig. Bytt ut ”opium” med ord med lignende valør i de to konstruksjonene, og forskjellen kommer tydeligere frem: Folkets brennevin/brennevin for folket. Folkets rus/rus for folket. Folkets sovepute/sovepute for folket. Folkets lykke/lykke for folket. Folkets religion/religion for folket.

Mens Marx tenderer mot å konstatere et faktum, oppfordrer Lenins formulering mer til aktiv handling for å bekjempe religion.

Kanskje ikke rart det gikk skeis også på andre områder? Regner med at Marx ikke ville brukt samme midler som Lenin og hans etterfølgere på å luke ut religion og diverse ”uhumskheter”.

”Vattnisser”

Tiden nærmer seg for å finne frem vattnisser og annen julepynt. Når jeg hører ordet ”vatt”, tenker jeg også på ”wat” av en annen sort. Til venstre er den nye inngangsporten til ”Wat Suntisuk”, det lokale tempelet.

Sannelig har det ikke sneket seg inn noen betongelefanter! Jeg gjentar: Dette er BETONGELEFANTER, ikke ekte elefanter. Det er blitt alt for mye SMEKK på fingeren i det siste. Heretter skal jeg holde meg til sannheten. (tror jeg)

Mens sakrale bygg mange steder i Norge forfaller, legges det her mye penger ned i byggverk som dette.

- Vattnisser! Sier nå jeg. Både i Norge og her. (SMEKK eller ikke nå?)

Men så var det jeg begynte å undre meg: Hva er EGENTLIG en vattnisse? Jeg måtte slå opp i Bokmåls- og nynorskordboka på Internett (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html). Men ordet fantes ikke! (”Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'vattnisse' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka”; aha, det var derfor SMEKKEN uteble denne gangen!)

Merkelige greier! Alle vet vel hva en vattnisse er? Iallfall de som har vært innom norske barnehager og stiftet kjennskap med ”dorullkjernepedagogikken”. Men jeg forstår likevel ikke helt hvordan den dorullkjernenissen med vattskjegg på bildet kan kalles vattnisse(?) – en riktig vattnisse har jo bomull innvendig i kropp og hode og er myk og god å ta på. Kan hende er jeg her ved kjernen i "dorullkjernepedagogikken"? Inne i dorullkjernen er det, som vi vet, absolutt ingenting! Så er det den andre betydningen som er velkjent for de fleste – den går jeg ikke inn på her.

Men med ordboka som støtte kan jeg se meg i speilet og si: - Atle, du er en skikkelig vattnisse! Og se, speilbildet bare smiler.

”Melkeveien og utenfor”

Var det ikke slik (i gresk mytologi) at Herakles diet sin mor, Hera, og så plutselig glapp han brystvorten? Han var en kraftig plugg og sugde så kraftig at melken sprutet over hele himmelen. Og ble til det vi kjenner som MELKEVEIEN.

Hver gang jeg står og stirrer så jeg blir stiv i nakken på det lysende båndet som strekker seg over nattehimmelen, blir jeg andektig til sinns. Mesteparten av lyset fra stjernene der oppe startet sin ferd før jeg ble født. Jeg ser inn i fortiden. Bare lyset fra dem når meg.

NÅ.

Utenfor Melkeveien er andre galakser. De fjerneste av de som kan sees på bildet, skal være godt over 10 milliarder lysår borte og har kan hende sluttet å eksistere.

Men vi er her nå.

AKKURAT NÅ.

”I mangel av noe annet"

å gjøre ble det litt skjermkontroll ute på idrettsplassen midt på dagen. Svært skiftende vind fra 0 til 6-7 sekundmeter med sykluser som ikke varte lenger enn et halvminutt. Termisk med andre ord. Men ikke så mye at jeg ble løftet av bakken. Noen kuruker rundt omkring var skikkelig sleipe saker, så jeg lettet NESTEN noen ganger. Forhåpentligvis blir det snart ordentlig flyging.

”Padlekonkurranse i stokkbåter”

Hver Loi kratong i Hua Tam Nop er det padlekonkurranse etter utslagsmetoden. To lag er i ilden hver gang, og det padles på harde livet. Fribordet er svært lite, og det skal ikke store bølgene til før det går galt og stokkbåten fylles med vann – til stor jubel fra tilskuerne. Det viktigste er ikke å vinne, men å delta.


Free Counter

”SVEVE over hele landingen på Rikssenteret!”

Helt utrolig å se på alle sveveblomstene som ”svevet” over landingen sist sommer. Hver sommer er de her. Likeså sikkert som at PG- og HG-piloter innfinner seg. Kreativt påfunn å dekke gressmatten med slike blomster!

Disse bildene ble tatt 1. august om dagen. Om natten ser blomstene helt annerledes ut. Når det blir mørkt lukker de seg og faller i søvn (svevn – derav navnet sveve sies det). Men hva betyr vel det?

Sveve kalles ”hawkweed” på engelsk, så jeg holder likevel på at det må ha noe med flyging å gjøre; det smaker ”fugl” av navnet både på norsk og engelsk.

Gled deg neste sommer når du etter en lang svevetur lander i en blomstereng av gul SVEVE.

"Guttene legger mer kraft i slagene"

Mer fra Loi kratong i Hua Tam Nop.

”Ikke noen puter under armene, nei!”

Mens norske barn og ungdommer 17. mai hamrer løs på hverandre med myke puter, går det hardere for seg her når det er Loi kratong. Boksing er den store folkesporten med både slag og sparking. De som sitter på stokken på bildene, bruker imidlertid bena til å klamre seg fast. Til gjengjeld ble det mange saftige slag før en eller begge ramlet i vannet til stor underholdning for tilskuerne i Hua Tam Nop.

”En trist forsamling”

hunder satt bakpå en pickup da jeg syklet forbi dem i dag. På taket var det et lass med baljer og bøtter i plast. Nung kalamang – nung ma (en balje for en hund).

Tause og triste satt de der. Ikke et bjeff! De var på tur, men ennå var ikke bilen full. Den skulle innom flere landsbyer før reisen gikk til Sakhun Nakhon. Der elsker de hunder.

Men først når de er tilberedt som mat.

Nung kalamang – nung ma

”Hauger med blaut guffe”

ligger utover startplassen ”min”. Ikke noe å gjøre med det. Heldigvis ser det ut til at regntiden går mot slutten. Vinden er i ferd med å legge seg mot nord og nordøstmonsunen tar over med tørr og kjøligere luft. Men aldri ”kaldere” enn at det er full norsk sommer og mer til.

”Turbulens fra huset på landingen i Vågå?”

Sist sommer hadde jeg tid til å studere mange HG-landinger på Rikssenteret. Når det blåste mellom 5 og 10 sekundmeter (grovt anslått) og når vindretningen var fra Vågå sentrum og omtrent på den retningen som streken på bildet viser, slo det meg at de som landet øst for huset og omtrent der streken er tegnet, hadde en tendens til å få en høyredreining på vingen akkurat når de var i ferd med å steile ut. Ingen dreide motsatt vei. Det er i og for seg ikke unaturlig når farten er liten, at vingen dreier inn i vinden. Men jeg vil tro at dreiningen også kunne skyldes rotor/undertrykk bak bygningen. Ved mye vind vil lufttrykket i le av bygningen være noe mindre enn foran og på sidene, noe som kan føre til at vinden i et lite område nær streken på bildet, kan bli ”sugd” inn bak bygningen og gi noen små overraskelser. Dette i tillegg til rotoren. For min egen del vil jeg i kraftig vind forsøke å lande på merket rett ut for bygningen eller ovenfor, eller mest mulig på sydsiden (siden som vender mot elva) av landingsjordet. Men det må sies at turbulens fra rikssenterbygningen neppe er noe stort problem.

Rotoren fra bygninger kan strekke seg lenger enn vi tror når det er mye vind. Jeg har trent mange ganger på å håndtere paraglider på bakken på et stort flatt område i omtrent 10 sekundmeter. Det var ikke noe problem. Men når den vinden med samme styrke og på samme sted kom fra motsatt retning over noen små 7-8 meter høye flyhangarer 200 meter unna (se bilde), var det ganske så umulig å få kontroll på vingen.

Vi kan ikke gjøre noe med vind og turbulens, men vi kan mange ganger legge inn godt med sikkerhet slik at forhold vi kjenner til, ikke overrasker oss.