Denne gangen fra Kok Noi. Nå var de ferdige med å legge betongdekke for denne gangen. Det lå grovhakket tapioka ut over hele, så jeg startet ved siden av. Når det er en del vind, men ikke så veldig mye, er det bestandig vanskelig å velge. Jeg forsøkte forlengsstart, men det er ikke like lett å kontrollere skjermen når den kommer veldig raskt opp. Etter noen forsøk forlengs gikk det greit med en baklengsstart.
Det var faktisk litt kaldt oppe i 1100 meter i dag, sikkert ikke mer enn 20 grader. Jeg tenkte jeg skulle se hvor inversjonen var som markerte toppen på all disen, men jeg ombestemte meg. Jeg passerte en liten vindskjæring mellom 8 og 900 meter med litt småturbulens. Ellers var det noen store og rolige bobler en del steder som ga litt gratis stig.
Turen i dag gikk via Satakean til Nong Yai. Først ville jeg imidlertid se hva som skjulte seg bak en trekledd ås rett vest for start. Det er en del slike åser her som tydelig skyldes at lagdelte bergarter er stilt litt på skrå. Bakenfor var det bare jordbruksland. Over Nong Yai gikk jeg ned til 300 meter over landsbyen for å se om jeg kunne få øye på noen kjente.
Deretter fulgte jeg demningen ved innsjøen like ved Nong Yai (se bilde). Mot Suntisuk klatret jeg noen hundre meter. Lurte litt hvor jeg skulle lande. På idrettsplassen trente de fotball, og de så ut til å bruke hele banen. Jeg fløy lavt over for å vise at jeg ville lande. Så tok jeg en runde til og landet til venstre på banen, litt bak mål. Det siste bildet viser ungeskokken som samlet seg. Ikke hver dag noen lander med paramotor her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar