En dag stanset jeg utenfor ett av en lang rekke vinduer. Det var som å se på dyr i bur i zoologisk hage. Bare at det var mennesker der inne! Alle var lettkledde, mange (spesielt kvinnene) hadde klær som ikke overlot mye til fantasien. Noen syklet som besatt på sykler som var skrudd fast i gulvet. Andre løp på matter som tilsynelatende beveget seg under dem. Andre igjen løftet gjenstander mens de lå på ryggen eller inntok unaturlige stillinger på forskjellige benker. Det var en febrilsk aktivitet som så ut til å være fullstendig formålsløs. Iallfall kunne ikke jeg se noen tydelig hensikt med hva de lettkledde aktørene bedrev bak vinduene.
Jeg ble nysgjerrig. Ville gå inn og se hva dette var for noe. Men jeg ble stoppet innenfor inngangsdøren. Noen ville ha penger av meg om jeg skulle finne på å bevege meg inn i lokalene. – Må jeg betale inngangsbillett for å se på? spurte jeg. – Akkurat som i zoologisk hage? – Nei, sa han som stoppet meg. – Du må betale for å bruke utstyret vi har inne i lokalet. Her er en brosjyre! Velvillig stakk han en folder i glanset papir i hånden min. Jeg takket og trakk meg litt tilbake.
Så meg rundt. Det forundret meg at de fleste av de som drev med ulike aktiviteter ikke så ut til å være helt friske!! Det var noe innbitt over dem. Som om det var tvangshandlinger de holdt på med! De lignet enkelte dyr jeg hadde observert i fangenskap. Dyr som drev med repetisjonsatferd. De var rett og slett ikke ulike rotter i bur som stadig tok seg en runde i løpehjulet.
Jeg ble stående og måpe inntil noen høflig viste meg hvor utgangsdøren var. Jeg passerte forbi utstillingsvinduene. Kunne ikke annet enn å ryste på hodet over all den tilsynelatende formålsløse aktiviteten…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar