”Paramotortreff i Khorat”

for den lokale klubben fra fredag til søndag. Det var vel bare 15 piloter som fløy på fredag. På det første bildet er vi på vei mot et teknisk universitet 8 km unna. Oppdemmet vannreservoar til høyre. Jeg holdt meg betydelig høyere enn de andre pilotene, for det var ikke så mange mulige landinger underveis Det tredje bildet viser deler av universitetsområdet. Noen av pilotene nærmest subbet takene. Vi landet da det begynte å mørkne.

Lørdagen startet med konkurranser: Talkum”bomber” mot merkelandingssirkelen, sparking av ballonger festet til stenger (bilde tre), ”touch-and-og og merkelanding. Det ble en del ”spennende” flyging, og jeg kjente meg veldig komfortabel der jeg satt og så på. Det gikk noen propeller. En pilot rakk ikke å varmkjøre motoren og fikk kutt i lav høyde – det ble et noe hardt møte med moder jord, men bare et skrubbsår i pannen.

På ettermiddagen stod jeg startklar, men så plutselig startet konkurransen, og det ble slutt på friflyging. Instruktøren min vant løpekonkurransen med god margin. Han tilbakela minst 200 meter i bedre og bedre fart. Vinden snudde mens han løp, men plutselig fikk han et bra vinddrag i ryggen. Hadde han ikke snublet og falt, ville han sikkert satt verdensrekord på 100 meter med ”flying start”. Nå fikk han nøye seg med en digert rift i buksa og trolig litt såret selvfølelse.

Lørdag kveld var det bespisning med god mat og godt med drikke for de som ikke tok flygingen alvorlig neste dag. DET GJORDE JEG!!! – Stemningen sted og etter hvert ble det karaoke (VELDIG populært her). Til tider hørtes sangen ut som det ser ut til på bildet som er tatt da leppestiften så rimelig grei ut. Instruktøren min lånte min motor fordi hans to motorer ikke virket tilfredsstillende. Han fikk litt problemer under landing pga høyt turtall på tomgang etter landing, men nevnte ikke det for meg…

Søndag morgen stod jeg opp 05.40 og la inn en solid frokost. I tillegg 10 liter bensin på tanken. NÅ SKULLE DET FLYS. Vel fremme på starten var det et fint morgentrekk. Da jeg hadde rigget ferdig og var klar til å starte motoren, snudde selvsagt vinden på motsatt retning. Flytting av motor og vingen til motsatt side. Vel fremme ble det ny vinddreining før det ble helt stille. Så ville ikke motoren starte! Jeg fikk hjelp, og motoren ruste opp på høyt turtall. Det viste seg at det var en liten metallstuss inne i forgasserhuset som var blitt så slitt at den fjærbelastede hylsen som inneholder nålen ikke beveget seg bare opp og ned, men også sideveis.

Vi fikk fikset det, men skulle samtidig stramme drivremmen. Da fant vi ut at en av de fire boltene som fester motoren til propellakselen, var røket tvers av (se det siste bildet). Bolten ved siden av var svakt bøyd og ville trolig ryke senere. Umulig å se med det blotte øye og heller ikke mulig å finne ut av ved å rugge på bolten. Plutselig skjønte jeg hva lyden jeg hadde hørt ved start av motoren i lengre tid kom fra. Tidligere trodde jeg lyden kom fra ståltrådene inne i fjærene som fester eksospotta til motoren. Nå begynner jeg virkelig å se frem til å få ny motor.

Mens jeg stod der og gremmet meg litt, dro 20 andre piloter på tur. Tre av dem måtte utelande på grunn av motortrøbbel. SÅ NÅ HAR JEG ETTERTRYKKELIG LÆRT AT MAN IKKE MÅ STOLE HUNDRE PROSENT PÅ MOTOREN.

Dermed ble det ingen flyging i dag. Den 28. desember drar klubben til Kanchanabury øst i Thailand (Mae Nam Kwae eller River Kwai som den er mer kjent som). Håper på litt flyging der borte.