1001. Historien om Fru Fantasia
- Da er vi kommet til slutten, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga.
- Slutten? Hvorfor det?
- Nå har jeg fortalt tusen historier, og alt må ha en ende, sa feen.
- Det må det vel ikke! Det er bare noe folk sier, protesterte M.
- Du har så rett, så rett. Historier har vært fortalt så lenge mennesker har vandret på jorden, og de vil fortsette å bli fortalt.
- Men hvem er du egentlig? Hvor kommer du fra?
- Det må du spørre farfaren din om. Det er han som har latt meg komme på besøk alle disse kveldene. Egentlig er det enkelt, sier han. Det er bare å sette seg ned og tenke på ett eller annet. Det kan være hva som helst. Et kjøttbein, et pepperkorn eller noe helt annet. Så er det bare å vente litt. Da dukker det bestandig opp noe som kan bli en historie. Du kan prøve selv, så skal du se hvor lett det er. Du er bare nødt til å velge. Det er akkurat som å gå på tur og du møter mange stier. Da er du nødt til å velge en sti for å komme videre. Ved neste stidele må du velge igjen og slik fortsetter du til du kommer til enden av historien. Du trenger ikke vite hvordan historien skal slutte, for alt har en ende.
- Er det så enkelt?
- Det er så enkelt at enklere kan det ikke bli.
- Hvor skal du hen etter i kveld, spurte M.
- Den som visste det, sa feen.
- Jeg har et godt forslag. Du kan flytte inn i hodet mitt. Der tror jeg det er god plass etter at jeg har hørt alle historiene dine.
- Det var en god idé, sa feen, - men du må bare passe på at historiene kommer ut. Har du en liten bror eller lillesøster?
- Jeg har en bror som er noen år yngre enn meg.
- Da kan du lage historier for ham om du vil.
- Tror du at jeg har fantasi nok til det?
- Det er jeg helt sikker på. Du må bare prøve, så skal du se hvor lett det er. Bare tenk på hva som kan hende med et lite svart pepperkorn som ligger i en gryte med fårikål.
- Det kan sette seg fast mellom tennene til broren min og ikke komme løs, sa M.
- Nettopp! Og da er du i gang. Pepperkornet må kanskje bli sittende helt til melketennene faller ut? Eller noe helt annet kan skje. Jeg kjenner farfaren din litt. Han fortalte at da han gikk til skolen i førsteklasse, kom han bestandig for sent til skolen. Det var så mye å se og oppleve på skoleveien at han måtte stoppe hele veien. Til slutt hørte han så vidt skoleklokka ringe langt, langt unna. Selv om han løp, kom han bestandig for sent.
- Kanskje han laget sine egne historier som var mye morsommere enn det han lærte på skolen, foreslo M. – Kan hende har han den krystallkulen som Glenn Glassmester laget da vi traff ham?
- Du får spørre ham om du treffer ham en dag, sa feen. – Da er det god natt og farvel.
Snipp, snapp, snute, så var alle historiene ute.
Fru Fantasia trakk dynen oppunder nesen til M og tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun borte for aldri mer å komme tilbake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar