993. Historien om Bjørnar Bonde
- Endelig er Terje Tele forsvunnet fra jordene, hørte jeg Bjørnar Bonde si i kveld.
Fru Fantasia satte seg ned ved siden av M.
- Nå i kveld har Bjørnar litt tid, og det er ham vi skal besøke.
Ute på gårdstunet under et stort lindetre stod Bjørnar Bonde og klødde seg i hodet. Det var tydelig at han lurte på hvor han skulle begynne.
- Vet du ikke hva du skal gjøre, spurte M.
- Jo, jeg vet da det, men nå er det snart kvelden. Bli med meg inn i stua. Jeg er kakesulten og kaffetørst. Du kan få et glass med saft og vann.
På stuebordet stod Kaftir Kaffekanne og på et fat lå Serina Serinakake sammen med flere andre kaker. På veggen hang et stort bilde av gården i svart og hvit. M så opp på bildet.
- Det ser helt annerledes ut her nå, sa hun.
- Ja, svarte Bjørnar. - Det bildet er fra bestefars tid. Mye har skjedd siden da. Gården var mye mindre den gangen. Mange av jordene rundt her hørte til andre gårder som er blitt borte. På tippoldefars og tippoldemors tid dro mange til Amerika for å søke lykken der. Da solgte de gårdene sine for å få penger til reisen. Mange har strevd for å få gården til å se ut som den gjør i dag. Alle arbeidet de for å få gården og jordene til å bli litt bedre enn da de selv tok over. Slik har det vært fra gammelt av. Her har jorda vært dyrket i over tusen år, tror jeg.
- Hva er den store haugen der ute på tunet, spurte M.
- Gamle folk sier at haugabonden holder til inne i den. Selv tror jeg det er en gammel gravhaug, men sikker er jeg ikke. Man skal stelle pent med haugabonden, sies det, eller kan det gå galt på gården. Så den haugen får ligge der den ligger.
- Er det noe spesielt du gjør for å få planter til å gro og dyr til å trives, spurte M.
- Jeg ser du er sammen med fru Fantasia, sa Bjørnar. – Hun har sikkert fortalt deg mye om det som er mellom himmel og jord og kan hende mer til. Da vet du sikkert at både planter og dyr kan snakke. Derfor går jeg gjerne inn i fjøset om kvelden og snakker med kyrne om det er noe vi kan gjøre bedre. Det er grunnen til at jeg går ut i åkrene av og til for å høre med Harald Havre om alt går som det skal. Det er noe nytt å lære for meg hver eneste gang. Når jeg er bonde, må jeg lytte til det som skjer i naturen. Hvert eneste år er litt forskjellig fra det forrige. Det er det som er det spennende med å være bonde. Men nå er det visst sengetid både for meg og deg, så jeg sier like godt god natt.
- God natt til deg også, svarte M
Bind, bond, bute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar