999. Historien om Sine Snile
- Det der tok sin tid, men jeg rakk da frem til godnatthistorie 999, sa Sine Snile. Hun satt på hånden til fru Fantasia. – Jeg trodde aldri det skulle gå. Mange andre sniler har vært innom i godnatthistoriene, men ikke jeg.
- Hva har du å fortelle, spurte M.
- Det er så mangt, svarte Sine. – Jeg husker godt da jeg hørte om fru Fantasia og godnatthistoriene hennes for flere år siden. Jeg vil være med der, tenkte jeg, - men sommeren gikk, og så kom høsten med regn og kulde. Jeg måtte finne meg en plass i gammelt løv flere vintre. Det var et hardt liv.
- Det kan jeg tenke meg, sa M.
- Om sommeren holdt jeg til i hagen til Gregersen. Det var ikke populært at jeg forsynte meg både av salat og jordbær. Heldigvis var Gregersen snill; han bare flyttet meg til et annet sted i hagen.
- Fant du noe å spise der, da?
- Jeg spiser alt som går an å gnage på, svarte Sine Snile.
- Det er ikke lett å se det, men jeg har slik en fin raspetunge. Med den får jeg i meg det meste som er grønt. Hvert år har jeg hatt planer om å være med på det store midtsommerballet i blomsterenga, men jeg har aldri rukket frem.
- Er det ikke midtsommer i kveld, sa M.
- Det er nettopp hva det er, og jeg tror ikke jeg rekker frem i kveld heller. Om ikke du kan hjelpe meg?
- Kan jeg være med, tror du, spurte M.
- Hvis du bærer meg bort til kanten av blomsterenga, er jeg sikker på at det går. Da må fru Fantasia drysse stjernestøv over deg slik at du krymper. Ellers vil alle sammen bli redde, og ballet vil bli avlyst.
Natteduggen hadde allerede begynt å legge seg da de tre kom frem.
- Så fint at det er vått, sa Sine. – Da blir det lettere for meg å gå rundt omkring. Kanskje vi sees senere i kveld.
Dermed forsvant Sine Snile. M oppdaget at gresstrående i enga vokste og ble store som trær. Hun forstod at det var stjernestøvet som virket. Martin Maur kom hastende forbi. Han hadde det visst forferdelig travelt.
- Hvor skal du hen, spurte M.
- Jeg må finne noen sommerfuglegg, sa Martin. – Det beste alvekongen vet er eggedosis av sitronsommerfuglegg.
- Kan jeg være med deg, spurte M.
- Bare sett deg på ryggen min, svarte Martin og løp bortover. – Akkurat nå var vi heldige. Der borte ser jeg at Sine Snile har gått. Vi kan bare følge slimsporet hennes. Det er mye lettere enn å gå over strå og småstein. Der på det bladet der ser jeg forresten noen egg. Bare vent litt.
- Nå blir alvekongen glad, sa Martin Maur da han kom ned med eggene. – Nå må jeg skynde meg og se om jeg kan finne flere.
Dermed forsvant Martin. M satte seg på ryggen til Sine Snile og de gled sakte fremover. Er de ikke kommet frem til alvekongen så er de på gli ennå.
Gli, glad, glute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar