989. Historien om Hubert Humor
- Hubert Humor trenger litt hjelp, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Han synes det er slitsomt at alle venter at han skal si noe morsomt. Jeg tror han trenger litt trøst.
- Kan jeg få lov til å sitte ved siden av deg i senga litt, spurte Hubert. – Hvis jeg kan få en snipp av dynen din, ville det vært fint.
- Først kan du kanskje fortelle en vits eller noe som får meg til å le?
- Alle venter at jeg skal få dem til å smile eller le. Men jeg har en veldig kort vits: Davidsen.
- Skulle den være morsom? Jeg skjønte den ikke helt.
- Da vitsen, vel.
- Å? Ja, jeg skjønner du må være sliten.
- Helst ville jeg vært som alle andre, sa Hubert Humor. – Jeg blir virkelig sliten av å skulle være morsom hele tiden. Når jeg har hvilt meg litt, vil jeg at vi to skal dra på fisketur sammen. Bare oss to og feen. Det er noe helt annet.
- Bare slapp av litt under dynen, så gjør jeg meg klar, sa M.
Litt etter var alle tre på vei ut i sommernatten.
- Ett to, ett to, en støvel og en sko, sa M.
På høyrebenet hadde hun en støvel og på venstrebenet en sko. Hubert Humor hadde en støvel på venstrebenet og en sko på det andre benet. Det var litt vanskelig å holde takten fordi de måtte le hele tiden. Det gikk ikke bedre enn at Hubert Humor satte seg fast i et myrhull og mistet både støvel og sko. Han ble litt lei seg, men fortsatte i sokkelesten.
- Aldri så galt at det ikke er godt for noe, lo M. – Nå blir det lettere å holde takten.
- Var det morsomt, spurte Hubert.
- Det blir så morsomt som vi gjør det til.
Vel fremme ved Abbortjern gjorde de seg klare til å fiske.
Tjernet lå som et øye i skogen og så opp på himmelen.
- Her må det være fisk, sa M. – Det er bare å gjøre klar.
- Men hva er det som har hendt med snøret mitt, sa Hubert. – Alt er et sammensurium. Hvordan skal jeg greie å ordne opp i dette?
- Det ordner jeg, sa M. – Det er bare å kutte slik at du får mange snører. Mange snører betyr mange fisker.
Det varte ikke lenge før det bet på en av stengene til Hubert Humor. Han nappet til av alle krefter og dermed hang det en abbor høyt oppe i et bjerketre. M måtte le.
- Var det morsomt, spurte Hubert.
- Vi får ikke annen moro enn den vi lager selv.
- Det var ikke jeg som kuttet snørene slik at jeg måtte slenge fisken på land. Du kan klatre, så kan jeg sette meg her i skyggen og se på.
Ikke før hadde M kommet opp i tretoppen, før Arild Abbor sprellet av kroken og spratt ut i vannet. Nå var det Hubert sin tur til å le.
- Var det morsomt, sa M da hun var nede.
- Nesten like morsomt som Da vitsen, svarte Hubert.
Da de omsider kom hjem, var begge to fornøyde. Hubert fikk legge hodet på hodeputen og fikk en stor snipp av dynen til å bre over seg. Snart sov de begge to.
Tipp, topp, tute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar