497. Historien om Hilding Himmel
- I kveld tenker jeg at jeg skal fortelle om Hilding Himmel, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten. – Han var så fin å se på da Solfrid Sol tok kvelden.
- Hvem er egentlig Hilding Himmel, spurte M. – Jeg har hørt mange snakke om at det er skyer på himmelen, men jeg ser jo at skyene bestandig er under himmelen. Himmelen er alltid over skyene, og den er alltid blå. Bortsett fra om natten, da. Da er Hilding Himmel nesten svart.
- Den som kunne svare på hvem han er, sa feen. - Egentlig er Hilding absolutt ingen ting. Hvis vi reiser oppover for å finne ham, så er han ikke der i det hele tatt.
- Det går an å forsøke, men dess lenger man går opp himmelstigen dess flere trappetrinn er det. Himmelstigen tar aldri slutt. Langt der ute er stjernene og galaksene som er fulle av stjerner og mye annet rart.
- Der i verdensrommet ser det ut som alt er svart, bortsett fra mange små punkter av lys. Derfor tror jeg at Hilding Himmel bare er inne i hodene til folk. Alle ser opp på ham og tror at han er der ett eller annet sted, men egentlig er det bare noe de tror.
- Men, men. Går det an å tro på noe som ikke er?
- Bare spør Hilding Himmel, så skal du høre. Da tror jeg vi trenger en stor porsjon med stjernestøv, sa feen og trakk frem tryllestaven.
- Er det noen som vil snakke med meg, hørtes en dyp stemme. – Nå har jeg vært her all den tid, og det er ingen som har forsøkt å ta kontakt. Alle bare snakker om meg, men ingen snakker med meg. Nesten alle vil til himmelen etter at de er ferdige med jordelivet, men ingen har spurt meg om det er plass til dem. Merkelige greier, spør du meg. Men det er ikke noe problem. Jeg er Hilding Himmel og jeg var, jeg er og jeg blir.
- Hva mener du med det, spurte M. – Det forstår jeg ikke.
- Det betyr at jeg er her hele tiden, svarte Hilding.
- Da kan du kanskje fortelle meg om det finnes troll og slikt noe. Jeg har hørt om dem i eventyr og slikt. Finnes de på ordentlig eller er de også bare inni i hodene til folk?
- Ikke greit å si, men ekte troll har bare fire fingre på hver hånd slik at det er lett å kjenne dem igjen. På føttene har de fire tær også. Så det er bare å telle. Da kan du se om du treffer på noen troll.
- Det visste jeg ikke, sa M.
- Men så enkelt er det.
- En annen ting jeg har hørt, sa Hilding, er at de pleier å snakke røverspråket når de prater sammen. Det er også greit å vite.
- Røverspråket? Hvordan er det?
- Veldig enkelt egentlig. I stedet for å si du, sier du dodu. Mamma blir momamommoma. Skole blir sokkokolole.
- Det hørtes artig ut.
- Selv heter jeg Hohiloldodinongog Hohimommomelol. Du heter bare Mom.
- Det skal jeg trene på i morgen, sa M. – Takk skal du ha, Hilding.
Titt, tatt, tute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar