502. Historien om Lørdis Lønn
- Lørdis Lønn har ventet hele vinteren på sol og varme. Når våren kommer, kan hun ikke vente lenger. Hun må springe ut, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Hvor er det hun springer, måtte M spørre. – Og hvor har hun vært før hun springer ut?
- Nå må jeg ta en ting av gangen. Lørdis er et lønnetre. Hun kan ikke springe i det hele tatt, for hun står fast i bakken med dype røtter.
- Er det bladene som springer ut, da? Slik som på Bjart Bjerk?
- Ikke helt, for Lørdis har det så travelt med å springe ut at hun ikke har tid til å vente på bladene. Det er blomstene som kommer først.
- Lørdis vet at Birgit og Birte Bie har ventet på lønneblomstringen. Begge to er sultne på deilig lønnenektar.
- Det var bra du sprang ut nå, sier de to. – Endelig får vi lønn for ventingen.
Lørdis Lønn bare smiler. Hun skjønner at de to spøker.
- Nå må dere skynde dere, sier hun. - Jeg blomstrer bare noen få dager. Etter det lar jeg bladene springe ut.
Våren går fort og sommeren kommer. Alt som vokser, blomstrer eller flyr, har det så travelt denne tiden at de knapt har tid til å snakke med hverandre. Lørdis strever med å få ut de store bladene sine. Hun ser bort på Bjart Bjerk som har sprunget ut for lenge siden.
- Du har det lett, du, sier hun. – Bladene dine er så små at de er ute på en to tre.
- Jeg har disse lange bladstilkene å passe på. Hvis jeg ikke er nøye på det når jeg springer ut, blir det bare surr.
- Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke gjør som meg, sa Bjart Bjerk. – Det er jo absolutt ingen grunn til å ha slike lange bladstilker. Hva skal du egentlig med det?
- Du skal nå bry deg i alt. Du har vært her så lenge at du tror du er sjefen, men får jeg god jord og nok vann, blir jeg mye større enn deg. Det skyldes bare at jeg har større blader enn deg, bare så du vet det. Dessuten, hvem er det som får finest farger på bladene når det blir høst?
- Nå må dere to slutte å krangle, avbrøt Sveingrim Svartor. – Alle vet jo at det er best å være grønn fra bladsprett til bladene faller av.
Det gjorde det ikke bedre at Sveingrim blandet seg inn. Snart kranglet de tre så bladene føk. Og det holdt de på med hele sommeren til bladene falt av.
- For noen treskaller dere er, sa Gregers Gran. – Dere skulle gjort som meg og holdt på bladene deres hele vinteren.
- Ikke bland deg inn i dette, Gregers, ellers kommer Skonk Skogsmaskin og tar deg, raslet Olea Osp som også blandet seg inn.
Det ble slikt spetakkel i skogen at trekkfuglene fant det best å reise sin vei.
- Men det er nå jeg som har de vakreste høstbladene, mumlet Lørdis Lønn for seg selv.
Host, høst, hute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar