515. Historien om Ronny Råte
- Alle snakker stygt om meg, sa Ronny Råte da jeg traff ham i jordbæråkeren i kveld. – Hvorfor er det slik, spurte han.
Fru Fantasia satte seg i fotenden av senga.
- Det kan jeg godt forstå, sa M. – Det er aldri noe trivelig å treffe på et råtebær når jeg koser meg med jordbær til dessert.
- Hvem har lyst til å spise noe sånt? Det er neimen ikke rart at Bjørnar Bonde sier til jordbærplukkerne at råtne bær skal i randa for at de skal være lengst mulig unna de friske bærene.
- Det synes jeg er dårlig gjort, sa Ronny Råte der han lå ved siden av feen på stolen. - Bjørnar Bonde skulle ikke snakke slik om meg. Jeg har en jobb å gjøre. Hvordan ville jordbæråkeren sett ut om alle jordbærene bare ble hengende uten å råtne? Når Bjørnar eller jordbærplukkerne ikke passer på, er det jeg som må rydde opp etter dem.
- Det har jeg ikke tenkt på, sa M.
- Det er slik det er, sa Ronny. – De fleste tenker ikke i det hele tatt. Hvis du går en tur i skogen, treffer du på meg hele tiden. Det er bare det at du ikke ser meg. Hver eneste høst faller bladene av trærne og blir liggende på bakken. Neste sommer er de borte fordi jeg gjør jobben med å rydde dem bort. Vegard Vestavind blåser ned mange trær når han herjer i høststormene. Da er det jeg som må rydde opp igjen. Etter noen år er nedfallstrærne blitt borte. Jeg arbeider hele tiden. Hadde det ikke vært for meg, Ronny Råte, ville det vært helt ufremkommelig i skogen.
- Det skulle ikke være nødvendig å skryte slik som Søren Søppelbil og Severin Septikbil gjør. De to gjør samme arbeidet som meg med å fjerne slike ting som folk ikke vil ha eller helst ikke vil snakke om.
- Vil du som jeg, så går vi en tur i skogen nå, sa Ronny Råte.
- Men er det ikke litt mørkt og skummelt der ute?
- Jeg blir med, sa fru Fantasia og tok frem tryllestaven.
Litt etter stod de alle tre under Gregers Gran.
- Nei, er du der igjen, sa Gregers til Ronny Råte. - Har du ikke bedre ting å finne på enn å komme her og plage meg? Du skulle holdt deg nede på skogbunnen. Akkurat som jeg ikke har nok med Ronny Rotkjuke. Du kan se ham rundt omkring her på stubbene.
- Det var en tømmerhugger her forleden og kappet mange trær. Dere kan se de ligger der borte. Det er tydelig å se at Ronny Rotkjuke har vært på ferde. Jeg kjenner på meg at han herjer inne i meg også. Kan hende er jeg like råtten inni meg som den stokken der borte.
Gregers viftet med de nederste grenene og pekte.
- Jeg driver ikke med slikt, sa Ronny Råte. – Jeg ville bare vise M hva jeg gjør i skogbunnen med blader og barnåler.
- Du kunne vel ikke snakke med Ronny Rotkjuke siden dere har samme fornavn, spurte Gregers Gran.
- Hadde det bare vært slik at vi var venner og vel forlikte, svarte Ronny Råte. - Dessverre har vi lite med hverandre å gjøre. Kjukefamilien og gråskimmelfamilien som jeg tilhører, har lite kontakt med hverandre.
- Jeg skal snakke med Bjørnar Bonde og spørre ham om du ikke kan bli julegran i desember, sa fru Fantasia. - Det er mange steder de gjerne vil ha et prektig og grønt grantre til å pynte opp i mørketiden.
- Der ser du, sa Ronny Råte. – Hadde jeg ikke tatt med M ut i skogen nå, kunne du blitt stående å råtne på rot.
Ritt, rått, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar