512. Historien om Snøfrid Snøsildre
- I kveld skal jeg fortelle om en plante som trives godt til fjells, nemlig Snøfrid Snøsildre.
Fru Fantasia satte seg godt til rette ved siden av M.
- Det var et rart navn, sa M. - Jeg har aldri hørt om snø som sildrer og renner.
- Kan hende kommer navnet av at hun er snar til å blomstre når Snart Snø smelter oppe i fjellet. Hun liker seg nemlig godt på fuktige og litt skyggefulle steder. Hun kjenner godt Fjols Fjellturist som rett som det er besøker henne på fjellvandringene sine.
- Å holde til i fjellet er nemlig helt annerledes enn å bo i lavlandet. I fjellet kjenner nesten alle planter, insekter og dyr hverandre. Det er ingen trær som stenger for utsikten. Alle er som en stor familie. Fjolne Fjellturist har samme fornavnet som Fjolne Fjellrype og veldig mange som bor i fjellet har fjell i navnet sitt. Hvem har ikke hørt om fjellørret?
- Ikke jeg, sa M.
- Men nå har du hørt om den fisken. Fiona Fjellørret og alle de andre som bor i fjellheimen, har det forferdelig travelt når sommeren endelig kommer. Snøfrid Snøsildre har ventet hele vinteren på at Snart Snø skal gå sin vei. Helt fra om høsten har hun ligget klar med blomsterknopper og blader. Det gjelder å bruke hver eneste varmegrad i fjellet til å vokse. I høyfjellet hender det rett som det at Snart Snø kommer farende i en snøbyge bare for å minne Snøfrid på at det ikke er lenge til vinteren. Snøfrid tar ham ikke særlig alvorlig så lenge det er juli og august, for hun vet at han snart reiser igjen.
- Likevel har Snøfrid hvite blomster. Selv er hun ikke sikker på hvorfor, men hun tror hun har fått fargen av Snart Snø. I fjellet er det flere andre blomster som er hvite. Til og med Wilfred Hvitveis har hvite blomster, og han har sagt at han har fått fargen sin fra Snart Snø de gangene den fyren har vært på ferde i april og mai.
- Snart Snø liker egentlig ikke at det er mange som har stjålet hvitfargen han. Snart har flere ganger truet med å kontakte Konrad Konstabel, men det har aldri blitt noe av. Grunnen er nok at Konrad har nok å gjøre med å passe på Kjerrakaillen i Steinkjerelva. Konrad har bestandig sagt nei når Snart Snø kommer til Steinkjer om høsten.
- Snøfrid har forsøkt å si til Snart at det er alt for få farger til at noen kan ha enerett på fargen sin. Vi er nødt til å dele, sier hun. Du er den eneste som mener du har enerett på fargen din.
- Jeg vil ikke høre på deg, sier Snart. – Bare vent til jeg kommer for alvor. Da farger jeg alt hvitt, og det er ingen andre farger som synes.
- Gjør som du vil, sier Snøfrid Snøsildre. – Vi andre bryr oss ikke om deg. Når du forsvinner om våren, kommer vi andre med de fargene vi vil.
Slik holder de på i fjellet hvert eneste år. Hver sommer blir Snart Snø nødt til å trekke seg tilbake til fjelltopper og isbreer, og Snøfrid Snøsildre kan kose seg i noen varme sommermåneder.
Sni, snø, snute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar