504. Historien om Marius Markjordbær
- Endelig er det ordentlig vår, sa Marius Markjordbær da jeg gikk forbi ham i veikanten forleden dag.
Fru Fantasia satte seg ned på sengekanten ved siden av M.
- Marius stod der med fine hvite blomster og lot Solfrid Sol speile seg i ham.
- Midt i blomsten sin har Marius en liten gul sol takket være Solfrid. Det er ikke bare Marius som lar Solfrid speile seg. Preik Prestekrage gjør akkurat det samme når han strekker seg mot himmelen.
- Marius Markjordbær er i familie med Jorunn Jordbær, men de to snakker sjelden sammen. Det er ikke det at Marius ikke vil, men Jorunn liker å holde seg for seg selv i jordbæråkeren. Jorunn sier det ikke høyt, men Marius har forstått at hun mener at hun er litt for fin til å menge seg med vanlige markjordbær.
- Det er egentlig ikke så nøye, synes Marius. – I grunnen er det best å holde seg langt unna jordbæråkeren, for rett som det er kommer Ronny Råte innom der og herjer. Ronny er en skikkelig råtass og vører ingen ting. At jordbærplukkerne får beskjed om å hive råtne bær i randa, hjelper ikke når Ronny er på farten.
- Heldigvis holder Ronny Råte seg unna veikantene der Marius liker å vokse. Marius tror Ronny er redd for alle bilene som kjører der. Selv holder Marius seg i grøftekanten og dit er det sjelden at noen biler våger seg.
- Alle sier at bedre jordbær enn Marius Markjordbær finnes ikke. Det er derfor Marius er opptatt med å lage avleggere når bærene hans er blitt plukket eller har falt ned på bakken. Da blir det mer jordbær neste år. Det er en stor avleggerkonkurranse hver eneste sommer om hvem som kan flytte avleggerne lengst. Dette er noe som aldri kommer i TV, aviser eller radio, men konkurransen er beinhard. Det er både nasjonale avleggermesterskap, verdensmesterskap og olympiade hvert fjerde år.
- Marius vet ikke helt hva verdensrekorden er, men han tror den er flere meter. Selv er han ikke særlig opptatt av å konkurrere. Hva er egentlig poenget med å være best i verden? Marius er mest opptatt av å gjøre det litt bedre hvert år. Om bærene hans blir søtere enn i fjor, er han fornøyd.
- Det fine med å være markjordbær er det frie livet i veikanten eller andre steder. Han kan vokse hvor han vil, og det er ingen som bestemmer over ham. Blir han tidlig moden, er han fornøyd med det. Drøyer det noen uker før han rødmer, er det helt greit det også.
- Da er det annerledes med Jorunn; hun er forferdelig opptatt av å bli tidlig moden og bli satt skikkelig pris på. Det er derfor de første jordbærene er veldig dyre. Men smake bedre gjør de ikke.
- Noe bedre enn å bli plukket av små barnehender, finnes ikke, mener Marius.
- Han vet at ikke mange gleder er så store som å komme hjem med en kopp full av velsmakende markjordbær.
Mirk, mark, mute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar