814. Historien om Sist Silt
- Nesten ingen gjør så lite av seg som Sist Silt, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M i fotenden av senga. - Han er så liten at det knapt går an å se ham om han ikke slår seg sammen med mange andre av samme sorten.
- Sist Silt liker å reise og gjerne sammen med Leirulf Leire. Av en eller annen grunn liker Sist seg best i ferskvann mens Leirulf gjerne reiser helt ut til sjøen hvor det er saltvann. Sist slår seg gjerne ned i innsjøer og der elvene flyter stille og rolig, mens Leirulf farger elvene brune eller grå helt ut til havet.
- Når det blåser sandstormer i ørkener, er det gjerne Sist Silt som er den som flyr høyest. Noen ganger liker han å fly ut fra Afrika og over Atlanterhavet, men så blir han plutselig borte når vinden stilner.
- Borte blir han likevel ikke. Han bare synker ned i havet og legger seg på bunnen. Det er ikke så farlig, for Sist har god tid. Han tenker ikke i timer, dager og år, men i millioner, ja, hundrevis av millioner av år. Noen ganger blir han liggende så lenge på havbunnen at han blir til stein. Det gjør ikke så mye, for Sist vet at han en gang kommer opp i dagen igjen. Til og med Mount Everest, verdens høyeste fjell, lå på havbunnen for bare 30-40 millioner år siden.
- Det fine med å være Sist Silt er at han ikke trenger å lage noen planer for fremtiden. Det som skjer, det skjer, uten at han trenger å gjøre det aller minste. Da er det helt annerledes for alle fiskene han treffer underveis i elver og sjøer. Alle som en er de opptatt av hva de skal spise. Det er det eneste de tenker på.
- Gjennom sitt lange liv har Sist Silt opplevd det meste av det som er å oppleve. Han har bygget opp store elvedeltaer utenfor verdens største elver. Han har sett det meste av gullet som er blitt fraktet med elver, men har aldri forstått hvorfor gull er så viktig at mange nesten ble gale da de hørte at det var gull i California og Canada. Men moro var det å oppleve det. Sist Silt holdt til både i Yukon og Klondike, to elver nordvest i Canada. Dessverre for gullgraverne fant de ikke særlig mer gull enn at de kunne overleve. Noen ble rike, men de fleste var fattigere da de dro derfra.
- Men Sist Silt ble stadig vekk flyttet på, særlig av de som vasket etter gull i elver og bekker. Etter gullrushet ble det igjen stille rundt Yukon. Alt ble nesten som før med varme somre og isnende kalde vintre.
- Jeg er glad jeg er Sist Silt, sa han til seg selv. – Aldri fryser jeg og aldri svetter jeg. Jeg har nesten alltid vært her på jorda og kommer alltid til å være her.
Silt, salt, sute, og så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar