829. Historien om Hans Hane
- I kveld traff jeg på Reidar Rev, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M etter å ha flyttet på hodeputen.
- Hva hadde han å si, spurte M.
- Han klaget over Hans Hane som bestandig begynte å gale når han nærmet seg hønsegården.
- Vel har jeg stjålet en høne av og til, innrømmet Reidar, - men den fyren trenger jo ikke gale som besatt hver eneste gang han får øye på meg. En stakkars rev trenger jo mat for å leve. Litt lønn for strevet fortjener jeg jo når jeg passer på at det ikke er for mye mus og rotter som stjeler mat fra hønsene, sa Reidar.
- Det var da jeg fant ut at jeg måtte ha en alvorsprat med Hans Hane, sa feen. - Jeg stakk innom rett før han satte seg på nattekvisten.
- Hans spankulerte omkring med lange skritt, og det var lett å se at det var han som var sjefen i hønsegården. Fargerike fjær hadde han og en blodrød kam på toppen av hodet. Han var en staselig kar.
- Kan det være nødvendig å gale slik hver gang Reidar Rev er i nærheten, spurte jeg. – Reidar tar seg nær av det, for på den måten tror alle at han er en simpel hønsetyv.
- Reidar Rev tar helt feil, svarte Hans Hane. – Han tror jeg galer på grunn av ham, men slik er det ikke. Jeg har en avtale med Werner Værhane om at hver gang han snur seg i vinden, skal jeg gale.
- Det har seg nemlig slik at hver gang vinden endrer retning, så knirker Werner noe aldeles forferdelig. Bjørnar Bonde slurver rett som det er med å smøre ham med symaskinolje. Werner har lurt på om han skal la være å vende seg mot vinden i det hele tatt, men siden han er en ekte værhane, er han nødt til å se hvor vinden kommer fra hele dagen.
- Men du galer om natten også, sa Reidar Rev til meg. – Da er det ofte helt vindstille og ingen grunn til å gale.
- Hva vet Reidar om det? Klart jeg må gale for å klare stemmen min før soloppgang og det begynner å blåse igjen. Dessuten er jeg nødt til å kunne gale høyt og tydelig for å vekke Bjørnar Bonde om morgenen. Hvordan skal Bjørnar eller få gjort alt arbeidet på gården? Alle hønsene er skrubbsultne og forlanger å få mat før de begynner å legge egg. Nei, Reidar Rev vet ikke hva han snakker om. Slik er det når han lusker rundt i buskene og ikke gjør annet enn å tenke på hvordan han skal komme inn i hønsegården. Jeg kjenner Reidar og Rita, kona hans, og vet at de ikke er til å stole på. De ser så uskyldige ut der de vifter med den hvite haletippen sin, men jeg kjenner tyver på ganglaget. Reidar kan si hva han vil, men jeg kan ikke stoppe med å gale bare på grunn av ham.
- Reidar Rev sa også at han syntes du kunne lære å synge slik som andre fugler gjør. Den galingen din er ikke vakker i det hele tatt.
- Klart jeg kunne gått på skole og lært å synge bedre, men jeg kjenner luringen Reidar. Han vil at jeg skal være borte flere timer hver dag slik at han får fritt spillerom i hønsegården. Men Reidar lurer ikke meg. I hønsegården er det jeg som er sjefen, ikke Reidar Rev.
Dermed gol Hans Hane så høyt at det klirret i vindusrutene til husene like ved.
Gil, gal, gute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar