815. Historien om Polonius Polfarer
- I dag snakket jeg med Polonius Polfarer, sa fru Fantasia da hun kom inn til M som akkurat lukket munnen etter den andre kveldsgjespen. Dyna hadde hun trukket oppunder haken.
- Polonius? Det er han som har vært både på Nordpolen og Sydpolen?
- Det stemmer. Han fortalte at på den siste turen til Sydpolen, hadde han forfrosset nesetippen sin.
- Det var helt forferdelig kaldt og sur vind fra nord da han kom frem til Sydpolen. På Sydpolen er det bestandig nordavind akkurat som det på Nordpolen bestandig er vind fra syd. Polonius skulle absolutt ta et bilde av seg selv, og da var han nødt til å ta av seg ansiktsmasken sin. Mer skulle det ikke til før nesetippen var hvit som snø.
- Det var da jeg tenkte hva er det egentlig jeg holder på med, sa Polonius til seg selv før han snudde den hvite nesetippen mot nord, tok på seg kuldemasken og tok fatt på den lange veien tilbake.
- Jeg har nådd målet mitt, men hva skal jeg gjøre nå? Det var på tilbakeveien at jeg bestemte meg for å tenke annerledes. Sola lyste hele dagen slik den gjør ved Sydpolen halve året. Skiføret var glimrende og det glitret i alle regnbuens farger når solstrålene ble reflektert fra snøkrystallene.
- Hva er det som virkelig betyr noe, tenkte jeg for meg selv. – Er ikke det aller viktigste alle de små øyeblikkene som kommer etter hverandre som perlene på en snor? Ja, akkurat! Som perlene på en snor.
- På den lange veien tilbake gledet jeg meg over hvert fraspark som førte meg lenger og lenger bort fra polpunktet.
- Vel tilbake i Norge var det meste som før. Det var bare jeg som var litt annerledes. Når jeg gikk i skogen, forsøkte jeg å kjenne etter når jeg satte foten i bakken, hvor forskjellig det var å ha en stein eller en moseflekk under foten. Jeg kjente hvordan det luktet annerledes i granskogen enn der det var myr på alle kanter. Hva var vel finere enn å finne et markjordbærsted og putte ett og ett jordbær i munnen og la det rulle bakover på tungen for å nyte smaken? Det var en enda bedre følelse enn å nå frem til Sydpolen, og jeg kunne ha den gleden så lenge det var markjordbær å finne.
- Hvert eneste øyeblikk ble nesten magisk, fortalte Polonius.
- Det er akkurat slik det er å bruke fantasien, sa feen til M. Det er som å drysse stjernestøv over virkeligheten og se at alt forandrer seg.
- Jeg gleder meg til jul, sa M. – Enda det er lenge til. Bare jeg tenker på jul, kjenner jeg duften av ferske pepperkaker. Og så får jeg nesten ikke sove natten før julekvelden. Men når gavene er pakket opp, er det nesten slutt.
- Det var akkurat slik det var for Polonius også da han kom til Sydpolen. Hadde det ikke vært for at han bestemte seg for å glede seg over turen tilbake, er det ikke sikkert han hadde maktet å gå så langt. Jeg passet på å gi ham en stor pose med stjernestøv. En dæsj med stjernestøv hjelper godt i motbakkene sa jeg til ham før vi skilte lag.
Dæsj, dasj, dute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar