828. Historien om Maggi Melon
- Er det ikke min tur snart til å komme med i en godnatthistorie, spurte Maggi Melon da jeg gikk forbi henne i åkeren til Bjørnar Bonde.
- Greit nok, svarte feen, - men du kan jo like godt bli med til M selv.
Fru Fantasia satte seg på sengekanten. Hun hadde en stor pose i fanget.
-
- Hei, sa Maggi da posen ble åpnet.
- Hei, sa M og ventet på at Maggi skulle si noe mer. Men Maggi var visst ikke av den snakkesalige sorten, så det ble stille. Lenge. Og lenger enn lenge. Til slutt måtte M spørre hvorfor Maggi ikke sa noe.
- Jeg tror hun har ventet alt for lenge, sa feen. – Nå er skallet hennes så tykt at jeg tror ikke hun får frem et eneste ord.
Det var da Maggi rullet litt på seg.
- Jeg kan vel ikke snakke når jeg har munnen ned. Det hender rett som det er. Greier vi ikke å rulle på oss, trenger vi vannmeloner litt hjelp, men nå greide jeg det helt selv. Bjørnar Bonde har gitt meg så mye vann at jeg er for stor til at jeg kan røre på meg.
- Kan det være sunt å drikke så mye vann, spurte M.
- Ikke vet jeg, svarte Maggi, - men man må jo ta det man får. Det er ikke hver dag jeg får vann, og nå om sommeren kan det være langt mellom regnbygene. Heldigvis er jeg blitt så stor nå at jeg var klar for høsting enda det ikke er høst riktig ennå. Litt synd egentlig, for jeg hadde planer om å bli med i konkurransen om hvem som er den største vannmelonen i verden.
- Egentlig tror jeg ikke jeg hadde noen sjanse til å vinne den konkurransen, for verdens største vannmelon til nå skal visst ha veid over 120 kilo. Nei, jeg er egentlig fornøyd med å komme til butikken og bli kjøpt av noen som er glad i vannmelon. Det kan ikke være morsomt å være så stor og tung. Selv om jeg er mye mindre, er det sannelig ikke lett å røre på seg.
- Når jeg kommer til butikken, lurer jeg bestandig litt på hvor jeg blir plassert. Noen mener visst at jeg er en grønnsak fordi jeg er grønn utenpå. Andre mener at jeg er en frukt eller en falsk frukt, mens noen mener at jeg er et bær. Noen ganger har jeg havnet ved siden av Jorunn Jordbær. Jorunn Jordbær sier selv at hun er en falsk frukt, mens alle kaller henne for et bær. Jeg blir ikke helt klok på dette her, men bryr meg egentlig ikke. Jeg vet at jeg er Maggi Melon, og det er nok for meg.
- Jeg er helt enig med deg, sa M. – Vi trenger ikke å vite hva vi er for noe. Det viktigste er at vi er til og trives med det.
Trivs, travs, trute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar