817. Historien om Strunt Strandløk
- Endelig vår, sa Strunt Strandløk da jeg gikk forbi ham nede på stranda.
Fru Fantasia satte seg ved siden av M.
- Det var sannelig på tide at det ble litt varme i været, sa Strunt. - Nå har jeg vært plaget med havtåke i ukevis og har bare ventet og ventet på at Solfrid Sol skulle komme frem og varme litt.
- Våren og forsommeren er en deilig tid for oss i strandløkfamilien, sa Strunt. - Vi må bare passe på at vi rekker å sette frø før det blir for tørt.
- Jeg tok ham forresten med hit for at du kan vite hvordan han ser ut om du skulle treffe ham på stranda, sa feen. – Jeg vet at han trives på flere steder i Sandebukta i Vestfold.
- Hei, sa M.
- Hei igjen, sa Strunt.
- Hva er det for slags rare knopper du har i toppen av stilken din?
- Ser du ikke det, spurte Strunt. – Det er ikke annet enn små strandløk. Så snart de faller ned på bakken, sender de ut smårøtter slik at de kan bli voksne strandløk til neste år. Heldigvis er det ikke så mange som vet at jeg er god å spise. Derfor får jeg stort sett stå i fred. Hvis du ser meg neste gang du er på stranda i Vestfold, kan du gjerne plukke meg og steke meg i stedet for Lørris Løk. Stengelen min går det også an å spise.
- Men ikke glem at stengelen er best tidlig på sommeren. Da er jeg minst like god som Gro Gressløk.
- Det skal jeg huske på å si til mamma og pappa.
- Og en ting til, sa Strunt. – Hvis du kan hjelpe meg med å spre frøene mine rundt omkring, kommer det masse nye strandløk til neste år. Vi som liker å være på stranda, må hjelpe hverandre litt, synes jeg.
- Det er greit, svarte M.
- Hvis ikke kan det hende at Lørris Løk finner ut at han vil vokse på stranda, han også. Jeg vet nemlig at han ikke liker seg så godt i åkeren til Bjørnar Bonde. Der er det alt for trangt, sier han. Dessuten er det bare andre løk som vokser der, og når det lir utpå sommeren, er de egentlig ferdigsnakket om det meste. Da står de bare og venter på å bli høstet.
- Her nede ved sjøen skjer det mye mer. Stadig vekk er det båter som kommer forbi. Kra Kråke flakser omkring og knuser blåskjell når han har lyst på annen mat enn den vanlige kråkematen. Han tar gjerne et blåskjell i nebbet og slipper det ned noen meter over fjellet. Det slå aldri feil at skjellet blir knust, og da er det bare å forsyne seg. Du kan bare se på alle blåskjellbitene som ligger rundt omkring på fjellet. Det er det Kra som har ordnet. Stadig vekk hender det noe her i strandkanten.
- Kan jeg ta noen av frøene dine og plante i en blomsterpotte, spurte M.
- Klart du kan, svarte Strunt. – Bare du lover meg å plante dem ut når du skal til stranda neste gang.
Strind, strand, strute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar