823. Historien om Sylfest Synål
- Da jeg kom inn til deg nå, hørte jeg et svakt rop om hjelp inne fra stua, sa fru Fantasia før hun satte seg på sengekanten.
- Hørte du hvem det var, spurte M.
- Nei, ropet var så svakt at jeg skjønte vi måtte være to for å finne den som kom med lyden. Skynd deg å stå opp, så går vi og leter.
M hoppet ut av senga og tok på seg tøflene.
- Mon tro hvem det kan være som trenger hjelp så sent, undret M.
- Der hørte jeg lyden igjen, sa feen. – Der borte ved spisebordet.
Og sannelig! Der lå Sylfest Synål, for han var det.
- Endelig var det noen som fant meg, sa Sylfest. – Jeg begynte å tro jeg var fortapt, at jeg aldri ville komme tilbake til syskrinet igjen. Plutselig gled bare Trond Tråd ut av hodet mitt og forsvant. Slik kan det gå når den som syr ikke passer på. Og så havnet jeg her av alle steder. Jeg er jo så liten og tynn at det ikke er lett å finne meg igjen, spesielt ikke når jeg ble liggende tett inntil veggen her. Jeg trodde jo jeg skulle være lett å finne fordi jeg har gullforgylt hode, men her ble jeg liggende. Først da det begynte å bli mørkt, forstod jeg at jeg kanskje var fortapt.
- Da var det sannelig bra at feen her hørte at du ropte om hjelp, sa M. – Men hvordan har det seg at du har fått hode av gull?
- Ja, det er en helt utrolig historie. Nå skal du høre, begynte Sylfest Synål. – Det hadde seg nemlig slik at det var en prinsesse i et land langt borte som satt og sydde på en kjole hun skulle ha på seg til midtsommerballet.
- Skulle hun til midtsommerballet i blomsterenga, måtte M spørre.
- Nei, det var nok et annet ball. Iallfall satt hun ute i slottshagen og sydde. Da kom et kraftig vindkast og blåste både henne, kjolen og meg høyt opp i lufta. Siden jeg bare har ett øye, var det ikke lett for meg å se hvor det bar. Vi fløy langt og lenger enn langt før vi endelig landet. Der, på en øde strand, stod prinsessen med kjolen på armen. Jeg holdt meg fast i høyre kjoleermet. Heldigvis var jeg stukket godt inn i ermet slik at jeg ikke falt ned i sanden. Hadde jeg havnet der, ville jeg vært fortapt. Det er sikkert.
- Selv om jeg bare har ett øye, så jeg et slott som lå godt opp fra stranda. Dit gikk en sti som vi fulgte til vi kom til slottsporten. Utenfor lå en stor svart hund.
- Hva bringer dere hit, spurte hunden og morsket seg litt.
- Vi så denne stien, sa jeg. – Og så bare fulgte vi den. Det var ingen andre steder å gå.
- Vet dere ikke at det bor et troll med tolv hoder i dette slottet, spurte hunden. – Finner han dere, slår han dere i hjel og spiser dere til frokost. Men jeg har et råd. Ser dere den kjelen der som står og putrer og koker? Stikker du og prinsessen hodet ned i gryten, blir dere forgylt og trollet kan ikke rå med dere.
- Vi gjorde som hunden sa, og prinsessen ble så vakker at det sikkert ikke var noen som var vakrere enn henne i hele verden. Jeg dyppet også hodet i gryten.
- Når trollet sovner sent i kveld, må du stikke ham i fingeren, sa hunden til meg. – Da er dere reddet.
- Da det led mot kveld, begynte det å blåse og ule i trærne. Litt etter kom trollet labbende opp fra stranda.
- Hvem er du, spurte trollet og snakket med alle tolv hodene.
- Jeg er bare en stakkars prinsesse som satt og sydde på kjolen min da jeg plutselig ble blåst hit, sa prinsessen.
- Vil du som jeg, feirer vi bryllup i morgen, sa trollet. – Hvis ikke, spiser jeg deg til frokost.
- Slik gikk det til at vi kom inn i trollslottet. Der inne lyste veggene av gull. Taket blinket av edelstener. Prinsessen gjorde slik som prinsesser pleier å gjøre når de blir bergtatt eller fanget av troll. Hun begynte å lyske hodene til trollet. Hun hadde ikke kommet lenger enn til hode nummer tre før trollet snorket så veggene ristet. Jeg var ikke sen om å stikke ham i lillefingeren. Trollet sprakk med et kjempesmell, og jeg ble blåst helt hit. Hvor prinsessen ble av, vet jeg ikke, men jeg ble altså liggende her. Nå er jeg trett og vil gjerne sove. Hvis du er snill, så legger du meg i syskrinet, for nå er jeg virkelig trett.
- Det skal jeg gjøre sa M. – God natt til deg!
Trill, troll, trute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar