819. Historien om Vidar Viskelær
- Sannelig har Vidar Viskelær mye å fortelle, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Hva kan han ha å si, spurte M. – Jeg vet bare at han ligger stille og rolig i pennalet mitt mesteparten av dagen.
- Jeg tok ham ut av pennalet ditt. Det ser ikke ut til at du har brukt ham i det hele tatt.
- Det er helt sant, sa Vidar Viskelær. – M har ikke tatt meg ut en eneste gang. Jeg er like fin som jeg var da jeg var ny. Det er jo greit nok å ligge i pennalet og prate med alle de andre som ligger der, både fargeblyanter, tusjer, blyanter og kulepenner, men jeg kunne jo ønske å komme litt ut jeg også. Mens de andre lager både streker og skøyerstreker, så ligger jeg bare her. Det er greit nok når jeg ser at de andre blir gamle og utbrukte mens jeg ligger her og er like fin.
- Jeg kan jo ikke skrive feil bare for at du skal få lov til å viske, sa M.
- Nei da, svarte Vidar. – Det er helt greit. Jeg kan jo ligge i pennalet og tenke på helt andre ting enn å arbeide. For eksempel hvordan jeg ble til. Det sies at det var en professor i England som var litt distré av seg. Ja, det var for flere hundre år siden, den gangen tørt brød ble brukt til å viske bort blyantstreker. Tilfeldigvis hadde han en liten klump med gummi liggende på skrivebordet sitt. Distré som han var, tok han gummiklumpen og visket med, og den virket mye bedre enn de tørre brødbitene. Slik ble jeg født.
- Men hvorfor heter du Viskelær til etternavn? Du er jo ikke laget av lær eller skinn?
- I ordentlig gamle dager, det er lenge før gamle dager, brukte folk lær til å viske med. Men det rotet seg til. Særlig for folk fra Vestfold. Der sier de guttær og ballær i stedet for gutter og baller. I stedet for å si viskelær, sa de visklær. Da trodde de at jeg het Vidar Viskel og begynte å snakke om en viskel og to visklær. Jeg kan jo leve med det, men liker best å bli kalt for Vidar Viskelær.
- Dessverre var det ikke alle som hadde meg tilgjengelig når de skrev. Da kunne et manuskript ha mange overstrykninger og rettelser.
- Hadde jeg blitt brukt, ville det blitt mye enklere å lese. I dag irriterer det meg at mange har sluttet å skrive med blyant. De skriver på PC, iPad eller andre dingser og har ikke bruk for meg i det hele tatt. Hvis det fortsetter, havner jeg vel snart på museum. Noen kaller det for fremskritt at skriving med Bibbi Blyant er på vei ut, men jeg vet at verken Bibbi eller Bjarne Blyantspisser liker utviklingen.
- Jeg lover deg at jeg skal bruke deg i morgen, sa M.
- Hyggelig at du sier det. Da kan jeg legge meg til å sove i pennalet ditt. God natt til deg!
- God natt til deg også, svarte M.
Visk, vask, vute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar