Muskatnøtt skal være blitt brukt som narkotika tidligere og rett som det er senere også, men kan ikke anbefales på grunn av til dels ukontrollerbare bivirkninger.
På 15- og 1600-tallet var imidlertid muskatnøtt ”verdt sin vekt i gull” som universalmiddel mot alt mulig. Muskatnøtt kom fra Krydderøyene i Indonesia, nærmere bestemt fra Run, en liten, utilgjengelig øy i øygruppen Bandaøyene.
”Nutmeg, the seed of the tree [Myristica fragrans], was the most coveted [ettertraktete] luxury in seventeenth-century Europe, a spice held to have such powerful medicinal properties that man would risk their lives to acquire it. Always costly, it rocketed in price when the physicians of Elizabethan London began claiming that their nutmeg pomanders [a mixture of aromatic substances, often in the form of a ball, formerly carried on the person as a supposed guard against infection but now placed in closets, dressers, etc.] were the only certain cure for the plague, that “pestiferous pestilance” that started with a sneeze and ended in death. Overnight, this withered little nut – until now used to cure flatulence [luft i magen] and the common cold – became as sought after as gold.” (Giles Milton: Nathaniel’s Nutmeg, Sceptre paperback 1999, ISBN 0 340 69676 1)
Boka kan anbefales. Den gir et interessant innsyn i en virkelighet som nesten er glemt. De oppdagelsesreisende fra Holland og Storbritannia tok ikke akkurat på hverandre med silkehansker. De innfødte fikk også smake jernneven.
Jeg tillater meg igjen å vise til meg selv (I ALL BESKJEDENHET!!!): Når jeg tar i besittelse ukjent land, enten det er på sykkel eller med paramotor, behandler jeg de innfødte med en konduite som tidligere oppdagelsesreisende burde ha noe å lære av. HADDE DE SISTNEVNTE BARE LEVD NÅ…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar