søndag 18. januar 2009

”Unnskyld ulven”


sier jeg en gang til. Unnskyld for at jeg rett som det er sammenligner deg med dine artsfrender blant menneskene, psykopatene og mennesker med sterke psykopatiske trekk. Det var ikke pent gjort.

Jeg vet ikke om så veldig mange psykopater, men noen har jeg da støtt på i arbeidslivet. Langs deres sti ligger ofte en rekke ofre, mens de selv går fri og soler seg i glansen av spyttslikkerne de omgir seg med. Dersom du selv ikke vet om noen psykopater eller noen med psykopatiske trekk, bør du tenke deg litt om. Ett av kjennetegnene ved disse personene kan være at de er HUMØRSYKE. Man vet kort og godt ikke hvor man har dem. Den ene dagen skinner de som sola en varm sommerdag, den neste dagen er det torden og lynild.

Det beklagelige er at psykopatene eller personer med psykopatiske trekk, svært ofte finnes i lederposisjoner hvor de får utløp for sitt forkvaklete sjelsliv. De er utrolig flinke til å manøvrere seg i posisjon og går gjerne ”over lik”.

Min påstand er at de fleste ledere har en liten (eller en stor) psykopat ”i magen”. Det er viktig for lederne å være klar over dette selv, for de har ofte større makt enn de tror. Politiske ledere, verneombudene rundt på større arbeidsplasser og Arbeidstilsynet bør også vite dette. Mange vet det nok, men veien fra viten til handling er lang og går ofte gjennom juridisk krattskog. Derfor er det ofte bare DØDEN som befrir oss fra psykopatenes diktatur.

Ingen kommentarer: