torsdag 8. januar 2009

”Pol Pot er gravlagt 50 kilometer herfra,”


rett over grensen til Kambodsja. På graven hans blir det rett som det er lagt blomster. Andre despoter, krigsforbrytere og massemordere får også blomster på gravene sine eller ville fått om de hadde noen grav: Hitler, Franco, Pinochet, Lenin, Stalin, Mao med flere.

Pål Steigan er en av de få nordmennene som har håndhilst på Pol Pot. Noen år på 70-tallet var vi partifeller i AKP(ml). Som møll i nattemørket svermet vi rundt lyset fra verdensrevolusjonen/den rette tro, blinde for alt annet. Mennesker har gjort DET før, de gjør det nå, og de vil gjøre det i fremtiden.

Etter noen år forsvant lyset for meg. I ettertid har jeg mang en gang undret meg over hva som fikk oss til å bli blindet i den grad: Sigurd Allern, Sigmund Grønmo, Liv Gerd Valla, Harald Berntsen, Carl Erik Schultz, Lars Borgersrud og mange, mange flere.

Men noen er fremdeles trofaste mot gamle idealer. Mads Gilbert, som akkurat nå trolig befinner seg i Gaza, er en av dem. Vi var partikolleger den gangen i ungdommen. Hans innsats som lege i Gaza er beundringsverdig.

Men når han (i massemedia) sammenligner tilstandene i Gaza med Hades (dødsriket i gresk mytologi), DA MÅ JEG UNDRES!

Hva sa Mads Gilbert om ”dødsmarkene” i Kambodsja den gangen Røde Khmer startet sin nye tidsregning, flyttet folk fra byene og ut på landsbygda og mellom 1 og 3 millioner mennesker skal ha blitt drept eller omkommet i prosessen? En prosess som ikke førte til noen ting.

Hva har Mads Gilbert sagt om de titalls millionene døde i forkant av og i kjølvannet av den russiske og kinesiske revolusjonen i henholdsvis 1917 og 1949? Mads Gilberts beskrivelse av Hades i Gaza fortoner seg som Paradis i forhold til det som skjedde i forbindelse med disse to revolusjonene som begge to har endt opp som feilslåtte sosiale eksperimenter.

Pol Pot er gravlagt. Det samme er det kommunistiske Sovjet. Om ikke lenge er det jordpåkastelse for den kinesiske revolusjonen; det er bare undertrykkingen av annerledestenkende og politisk svada som er igjen.

Og Mads Gilbert…

Ingen kommentarer: