onsdag 21. januar 2009
”Vi blir lurt!!!”
Faktisk hele tiden.
- Er det mulig?! spør du.
- Ja, sier jeg. – Jaaa! UNØDVENDIG Å UNDERSTREKE AT SVARET ER JAAA! MEN JEG GJØR DET NÅ LIKEVEL. UNØDVENDIG Å SI AT JEG ER ALLVITENDE, DYKTIG, INTELLIGENT OG ALT DET DER, men jeg sier det nå likevel. Om DU ikke har forstått det før, så gjør du det nå…
Altså. Hvor var det jeg var? – Det var den kronikken på forskning.no (http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/207538 ) med overskriften ”Tynnere av å trene?” Les artikkelen og du skjønner grunnen til spørsmålstegnet. – Den satte hodet i gang med å arbeide.
For jeg har bestandig trodd at sumobryterne i Japan spiste flesk og fetevarer for å komme opp i størrelse. Det er jo enkel logikk! Spiser du flesk, så blir du fleskete. Så viser det seg at de har spist karbohydratrik mat og UNNGÅTT flesk og annet som jeg et helt liv har trodd la seg rundt livet og tettet til blodårer både her og der.
Jeg er blitt lurt! Når jeg tenker etter, startet det for lenge, lenge siden. Da jeg var noen måneder gammel, fikk jeg melkeblanding, men bare en strengt tilmålt mengde. Jeg skrek etter hvert måltid fordi jeg trolig fikk for lite mat (det forstod moren min da nestemann ble født). Bestefaren min var lege og doserte at når vi var på ferie, måtte vi vente én time (eller var det tre? – iallfall virket det slik!) før vi kunne bade. Vi kunne nemlig få KRAMPE. Ingen av oss visste hva krampe var. Dessuten kunne vi ikke svømme og lå bare og plasket på grunna. Vi ble lurt!
Siden har det bare ballet på seg. Nå forstår jeg at jeg blir lurt hver eneste dag. Det er bare å innse det.
Nå ser jeg frem til 1. april. Det er for meg den eneste sikre dagen i året hvor jeg IKKE blir lurt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar