1001 godnatthistorier - 183. Historien om Dorian Dor

183. Historien om Dorian Dor

-          Jeg tok en svingom bortom Gundersen før jeg kom hit, og sannelig fant jeg ikke en liten kar som Gundersen nok hadde glemt. Dorian Dor lå helt for seg selv og så ganske ensom ut. Derfor tok jeg ham med hit.

Fru Fantasia satte seg ned ved siden av M.

-          Dorian Dor? Hva driver han med, spurte M.

-          Dorian samarbeider med Harald Hammer og Sølvi Spiker særlig når det gjelder finsnekring. Sølvi liker ikke å bli banket for hardt inn når hun holder på med å sette opp panelbord på veggen. Da må Harald Hammer ikke slå for hardt. Ellers kan det bli hammermerker på veggen.

-          Særlig er det dykkspiker med lite hode Harald må være forsiktig med. Nå er det Dorian Dor kommer til sin rett. Han stiller seg rett over spikerhodet, og så gir Harald ham et lett slag. Akkurat så lett at Sølvi Spiker ikke får hodepine.

-          Vips, så synes bare et lite hull der dykkspikeren gikk inn. Dersom veggen skal males, er det bare å legge på litt sparkel. Da kan man ikke se spikerhullene i det hele tatt.

-          Dorian Dor setter sin ære inn på å gjøre en god jobb. Det er bare det at han er så liten. Passer ikke Gundersen på, forsvinner han lett og er ikke lett å finne igjen.

-          Dorian har tenkt mye på dette problemet. Hva han kunne ønske seg, var en liten lomme som var spesielt for ham, gjerne med et lokk med borrelås.

-          Dessverre er Gundersen ganske slurvete og har ikke somlet seg til å finne på noe slikt. Dorian har også foreslått at han kunne bli malt i en sterk farge. Signalrødt hadde vært fint. Gundersen har aldri hatt tid til det. Når våren kommer, er han for opptatt i grønnsakhagen og om vinteren ligger stort sett alle snekkersakene i verktøykassa.

-          Det er klart Dorian kunne gjort jobben selv. Han har tenkt mange ganger på om han skulle hoppe i det, for Rølleik Rødmaling står i et spann borte i kroken i snekkerbua. Dorian skulle nok greid å få opp lokket til Rølleik. Å hoppe ned i malingen hadde ikke vært vanskelig, men det var det å komme opp igjen.

-          Dorian Dor har også tenkt på at han kunne fått seg et rødt skaft, men det er en større sak, for da måtte han bli med Gundersen til butikken.

-          Da Julian Julenisse kom innom på senhøsten, var Dorian frempå med ønskelisten sin, og Julian lovet at han skulle se på saken.

-          Dette er jo en svært liten ting, mente Julian. Derfor tror jeg du kan få ønsket ditt oppfylt. Mange ønsker seg dyre harde pakker til jul, men et lite rødt skaft kan jeg nok ordne.

-          Fra midten av desember når det tok til å lukte kakebakst i huset, kjente Dorian Dor at han ble mer og mer spent. Skulle han få det store ønsket sitt oppfylt?

-          Julaften kom. Under Gregers Gran var det fullt av pakker i det fineste julepapir. Pakkene ble åpnet en etter en. De største først. Til slutt var det bare én pakke igjen. Den hadde gjemt seg under juletrefoten så liten var den.

-          Gundersen fisket den frem.

-          Til Dorian Dor fra Julian Julenisse, leste han.

-          Dorian pustet lettet ut mens han rev av julepapiret. Hans høyeste ønske var oppfylt.

-          God jul til deg, Dorian, sa Kaftein Kaffe da han ble helt opp i Karsten Kaffekopp.

-          Takk det samme, sa Dorian Dor med et lykkelig smil.

Lykkelig, lykkela, lykkelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?