1001 godnatthistorier - 191. Historien om Fjærild Fjærmygg

191. Historien om Fjærild Fjærmygg

-          I dag var det massevis av mygg ute, sa M da fru Fantasia slo seg ned på sengekanten. – Det var store svermer av dem og de fløy litt opp og litt ned. Så rart!

-          Det var nok ikke vanlige mygg, sa feen. – Det var fjærmygg.

-          De samler seg ofte i kjempesvære svermer selv om det er kaldt ute. Noen ganger flyr de lenge før snøen har forsvunnet. Jeg har snakket med Fjærild Fjærmygg flere ganger og spurt hva det er han holder på med.

-          Jeg leter etter Fjærfrid, pleier han å si. – Jeg vet hun er der ute et sted, men hvor? Det er derfor jeg har de store buskete følehornene. Med dem kan jeg bedre lukte den parfymen hun bruker.

-          Går det virkelig an, spurte M.

-          Her har vi forresten Fjærild. Nå kan du snakke med ham selv.

Det skulle ikke mer enn et par korn med stjernestøv før Fjærild åpnet munnen og begynte å prate.

-          Du lurte på hvordan jeg kan lukte meg frem til Fjærfrid? Bare se godt på følehornene mine.

-          Dem bruker jeg til å lukte meg frem til alt mulig. Hver eneste hår er som en liten nese. Det er derfor jeg driver og flyr slik opp og ned. Da finner jeg raskt ut i hvilken retning Fjærfrid er og også hvor langt borte hun er.

-          Kan du virkelig gjøre det bare med de følehornene?

-          Bare bli med og se, sa Fjærild og så spørrende opp på fru Fantasia.

Feen drysset litt stjernestøv over M. Det begynte å klø bak på ryggen, og da M vred på hodet, så hun at det hadde vokst ut noen små vinger.

-          Så gøy, sa M da de var i lufta. – Jeg kan fly! Men jeg lukter ingen parfyme.

-          Ikke noe problem. Bare følg etter meg! Følehornene forteller meg hvor Fjærfrid er.

Fjærild fløy så fort at det var vanskelig å henge med. Heldigvis stoppet han av og til og fløy opp når han fant en sverm med andre fjærmygg. Da benyttet M sjansen til å se seg om.

-          Alt er helt annerledes her opp. Der nede ser jeg mange jeg kjenner fra før. Jeg visste ikke at blomsterenga så slik ut ovenfra. Hva er det Eddie Edderkopp holder på med der nede? Spinner han et nytt nett?

-          Pass deg for Eddie, sa Fjærild. – Han er ikke til å stole på når det gjelder småttinger som oss.

Eddie snuste ut i lufta.

-          Nå er det ikke langt igjen. Borte ved Bertil Bekk mellom trærne der borte tror jeg hun er.

Og sannelig. Der var Fjærfrid Fjærmygg sammen med mange andre. De danset opp og ned like over vannet. Nå var det bra at M var med.

-          Hei! Pass opp! Ser dere ikke hvem som er nede i vannet der? Det er Bo Bekkeørret. Han venter bare på at noen av dere skal komme lavt nok. Kan dere ikke se hvor sulten han er?

Men det var for sent. Fjærild og Fjærfrid var så opptatt av hverandre at de ikke vørte noen ting. Bo spratt opp med et plask og begge de to fjærmyggene forsvant inn i gapet hans.

Da M kom til seg selv, lå hun i senga og så opp få feen.

-          Phu, sa M. – Det var nære på.

Hipp, hopp, hute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?