1001 godnatthistorier - 196. Historien om Carl Colgate

196. Historien om Carl Colgate

-          Hmmm, sa fru Fantasia og holdt frem en tannpastatube.

-          Nå var jeg en tur innom badet og der hørte jeg noen som ynket seg. Det var Carl Colgate som sa jeg måtte snakke med deg.

-          Hvorfor det, spurte M.

-          Dette er alvorlig, svarte feen. – Carl liker nemlig ikke at han blir klemt på alle steder. Han sier at det er alminnelig folkeskikk å klemme ut tannpastaen fra enden. Han kan rett og slett sprekke av sinne hvis han blir klemt for hardt på midten.

-          Det er ganske respektløst å klemme på ham slik du ser.

Feen holdt frem tannpastatuben.

-          Carl Colgate har snakket med Smurf Smør om dette her, for Smurf har akkurat det samme problemet. Folk vet rett og slett ikke å oppføre seg. Det er begge to enige om. Smurf har fortalt hva som skjer når han blir satt på bordet. Bestandig er det noen som lager hull i smøret.

-          Har de ikke forstått at smøret skal skrapes forsiktig av fra toppen? Av og til er det heldigvis noen voksne som har skjønt hvordan ting skal gjøres.

-          Jeg blir så glad når det er noen som hever røsten og spør: «HVEM er det som har laget hull i smøret??»

-          Det skjer aldri inne på badet. Ingen spør hvem det er som har klemt på midten av tuben. Jeg blir klemt på alle bauger og kanter, sa Carl.

-          Nå skal de få seg en skikkelig smekk, foreslo Smurf. – Nå bytter vi plass. Du kryper ut av tuben og over i smørboksen, så klemmer jeg meg inn i tannpastatuben.

-          Kan dere virkelig gjøre det, spurte Connie Cola. Hun stod borte i matskapet og hadde hørt alt sammen.

-          Bare vent, så skal du se, svarte Smurf.  

-          Kan det være meg som klemmer slik og lager hull i smøret? M så opp på feen.

-          Vi får se. Nå er det snart kveldsmat for mamma og pappa.

M og feen satt helt stille inne på soverommet og hørte at maten ble satt på bordet. Det klirret i kniver og gafler.

-          Fysj og fysj, hørte de noen rope.

-          Hvem er det har puttet tannpasta i smørkoppen? Det er det vondeste jeg har smakt. Det skulle vel aldri være M?

-          Nei, sa mamma. - Hun finner ikke på slike streker.

Fru Fantasia og M måtte holde seg for munnen for ikke å sprute ut i latter. Bedre gikk det ikke da mamma og pappa gikk inn på badet.

-          HVA er dette for noe? Noen har presset smør inn i tannpastatuben. Det er det verste!

Tørres Tannbørste stønnet også. Noe så vemmelig som å få smør i busten!

Nå greide ikke feen og M å holde seg lenger. De MÅTTE le.

-          Løp inn på badet nå og si hva det er, sa feen og dyttet M ut gjennom døren.

-          Jeg tror det er jeg som har laget hull i Smurf Smør og klemt Carl Colgate for hardt på magen, sa M og så opp på mamma og pappa. - De sa at de skulle gi oss en lærepenge.

-          Har du hørt slikt tøys sa pappa. – Nå er det sengetid. Du skal til sengs og tannpastatuben skal inn i kjøleskapet, mens smørboksen med tannpasta får stå her på badet.

Smørtannlure, tannboksinne, smørkremute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?