1001 godnatthistorier - 198. Historien om Lars Langrennsski

198. Historien om Lars Langrennsski

-          Da jeg kom hit i kveld, så jeg at det var laget fine skispor på Henningvola, sa fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M.

-          På Henningvola har jeg også vært, svarte M. - Der var det mange fine skibakker.

-          Jeg tenker du så Lars Langrennsski der oppe. Noe av det morsomste Lars vet er å gli i nylagete spor.

-          Men Lars liker ikke å gå alene på tur. Han må ha med seg Skirleik Skistøvel. Og ikke nok med det. Skirleik forlanger at Birte Binding også skal være med. Ikke nok med det. Birte synes det blir for slitsomt å gå om hun ikke har med seg Stavkar Stav. Alle fire er dessuten enige om at det ikke blir noen fin tur om ikke Skeid Skismøring er med. Skeid sier at ham må ha med seg Roger Rompetaske fordi han ikke liker å ligge og slenge i lomma på Sjugur Skidress.

-          Det der hørtes vanskelig ut, sa M. Kan ikke Lars Langrennski bare gå på tur alene? Han høres skikkelig bortskjemt ut.

-          Der kan jeg være enig med deg, svarte feen. – I gamle dager når oldefaren til Lars, Traust Treski, skulle ut på tur, måtte han greie seg uten ferdige skispor. Han måtte tråkke sporet selv. Roger Rompetaske hadde han aldri med seg. Dermot likte han å ha med seg Svipdag Svipptursekk.

-          Svipdag forlangte bare å få med seg Nikoline Nistepakke og Kalle Kakao om turen skulle bli lang. Det var andre tider, skal jeg si.

-          Traust Treski hadde det aldri travelt når han var på tur. Da er det helt annerledes med Lars Langrennski. Når han kommer farende, må han rope løype hele tiden. Den som står på skiene gidder ikke en gang å skifte spor noen ganger.

-          Løype! Løype! roper Lars. – Unna vei, her kommer jeg!

-          Jeg trener til Brkn, peser han slik at det er nesten umulig å høre hva han sier. Noen sier Birken selv om det egentlig heter Birkebeinerrennet, men det er det ingen som har tid til å si der de farer forbi.

-          Tror du de har det moro når de har det så travelt, måtte M spørre.

-          Det er ikke lett å vite, men jeg har hørt noen av skiløperne snakke sammen når de er kommet i mål og står i dusjen etterpå. Da sier mange av dem at det beste ved å gå skirenn er å komme i dusjen.

-          Da synes jeg de kunne greid seg med å dusje, sa M bestemt.

-          Folk er litt rare sånn, spesielt de som kaller seg birkebeinere og tror de er supermosjonister.

-          Lars Langrennski er heller ikke begeistret hele tiden. Han liker egentlig best å gå rolige turer i fint vinterlandskap.

-          Når det går styggfort i nedoverbakkene, blir Lars rett og slett redd. Hvis farten blir for stor, er det nesten umulig å bremse også. Lars husker da det gikk galt rett foran ham.

-          Da Lars kom til for å hjelpe, var både ski og staver brukket, og han som stod på skiene lå med hodet langt nede i snøen. Det var ikke moro i det hele tatt.

Skilake, skileke, skilute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?