1001 godnatthistorier - 205. Historien om Figaro Fiken

205. Historien om Figaro Fiken

Det var mørkt og midt i desember. Julesnøen hadde lavet ned i flere dager. De småfuglene som ikke hadde reist sørover, satt og hutret under snøtunge greiner i granskogen.

-          Jeg gleder meg til jul, sa M da fru Fantasia satte seg ned og børstet noen snøfnugg bort fra håret.

-          Du er ikke alene om det. Selv julepynten som har ligget gjemt i esker i månedsvis, gleder seg.  Til og med Figaro Fiken gleder seg.

-          Figaro Fiken? Hvem er det? M så ut som et spørsmålstegn.

-          Du har ikke sett ham før? Kanskje ikke så rart, for han er ikke så populær som han var tidligere.

-          Selv forstår ikke Figaro hva det er som har skjedd. Han har jo ikke forandret seg i det hele tatt på hundrevis av år. Han har vært den samme hyggelig og søte fyren som han alltid har vært.

-          Figaro Fiken har en mistanke om at det er fordi han er for søt at han ikke slipper inn når det nærmer seg jul. Han har diskutert saken med Julia Julebrus etter stengetid i butikken. Julia er mye søtere enn Figaro, men hun kjøpes i kassevis i ukene før julaften.

-          Selv om Figaro ser gammel og inntørket ut, følger han med på det som skjer. Rett som det er tar han en titt i Aftenpotten som holder til i avishylla like ved kassa. Hver gang det står noe om at det ikke er sunt å spise mye sukker, pleier Aftenpotten å blafre med sidene for at Figaro skal få med seg siste nytt.

-          Likevel er det få av butikkhyllene som får så mye besøk som godterihylla. Den som kunne forstå hvorfor, tenker Figaro.

-          Det er likevel en fordel med ikke å bli revet bort med en gang man kommer i butikken. Man får tid til å tenke og filosofere. Dessuten er det mange interessante personligheter å treffe i kolonialbutikken. De fleste har gjort seg sine betraktninger om alle kundene som går tur mellom hyllene på jakt etter noe å spise.

-          Noen kunder er tykke. Andre er tynne. Det går nesten an å se hvem som kjøper hva. 

-          Figaro Fiken skulle ønske han kunne hatt en bedre plass i butikken. På den annen side er det greit ikke å bli kjøpt hele tiden selv om det nærmer seg jul. Han får tid til å tenke tilbake på den tiden han var ung og grønn og hang på fikentreet.

-          Det var en deilig tid med besøk av fugler som holdt til i omegnen. I en grenkløft like ved der Figaro hang, hadde noen fugler bygget rede. De hadde det så travelt at de ikke hadde tid til å prate. Likevel var det spennende å følge med når eggene ble klekket. Figaro vokste og ble større også, men ikke så fort som ungene i redet.

-          Først flere måneder etter at ungene hadde fløyet, ble Figaro høstet sammen med de andre modne fikenene.

-          De som så størst og finest ut, ble sortert ut og havnet i gourmetbutikker. De fleste andre ble lagt i sola til tørk. Figaro skulle ønsket at noen kunne ha smurt ham inn med solkrem, for han likte ikke å bli solbrent og brun. Uansett var det godt og varmt i sola.

-          Etter å ha ligget lenge i butikken ble han endelig kjøpt av Reidun Rasmussen lille julaften. Men fordi det var så travelt i huset like før jul, ble han glemt innerst inne i matskapet. Alle de andre ble tatt ut en etter en og forsvant, men Figaro Fiken ble liggende. Hadde det ikke vært for at han av og til fikk besøk av Roger Rotte, ville det blitt en trist jul.

Fikenikke, fikenakke, fikenute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?