1001 godnatthistorier - 192. Historien om Gulbrand Gullflyndre

192. Historien om Gulbrand Gullflyndre

-          Da vi kjørte over Straumbrua i kveld der hvor Straumen kommer ut fra Børgin, så vi regnbuen forsvinne ned i vannet innenfor Høsholmen, sa M da fru Fantasia trakk for gardinene i soverommet.

-          Reidar Regnbue vet nok hva han gjør når han dukker ned i Børgin, svarte feen.

-          Der holder nemlig Gulbrand Gullflyndre til. Det skulle ikke forundre meg om det ligger en krukke med gull der også.

-          I Børgin har Gulbrand og familien hans svømt rundt i tusenvis av år. Der inne har de hatt det trygt og godt og levd i fred med menneskene som bodde langsmed fjorden. Bøndene hadde husdyr og dyrket litt korn til det daglige. Elendigheten startet da de begynte å dyrke bygg til kraftfor til kyrne. Jordene rundt Børgin ble pløyd hver høst og mye jord og gjødsel rant ut i sjøen. Da ble det ikke råd å puste for Gulbrand nede på dypt vann. Familien hans ble mindre og mindre.

-          Gulbrand forsøkte å si fra, men det var knapt noen som hørte på ham. Ikke før de fleste gullflyndrene hadde fått nok og vandret ut i Trondheimsfjorden gikk det opp for de som styrte og stelte hvordan de hadde stelt det til. De forsøkte å frede gullflyndre med fiskeforbud deler av året, men det hjalp lite.

-          Børgin ble aldri slik den hadde vært, takket være at menneskene gjorde som de pleide. De puttet vettet i baklomma og glemte hvor de hadde lagt det.

-          Hadde Gulbrand kunnet snakke, skulle han sagt fra.

-          Men det er ikke lett for Gulbrand å snakke. Til det er munnen hans for skjev. Det samme kan det være. Gulbrand kan svømme andre steder. Vann er det nesten over alt.

-          Gulbrand Gullflyndre ligger ofte og filosoferer når han hviler på bunnen. Han har oversikt over det meste fordi han har øyne som peker oppover. Der ligger han og tenker og smiler skjevt til verden.

-          Hvorfor har de det så travelt alle de andre? Han undrer seg rett som det er.

-          Hvorfor kan de ikke ligge stille på bunnen og nyte livet?

-          Berit Breiflabb er helt enig. Det har ingen hensikt å svømme rundt hele tiden slik som for eksempel Margrete Makrell og Sildine Sild gjør. De blir fisket opp hele tiden og får aldri svømme i fred.

-          Hva er egentlig poenget med å svømme i stim når det er mye bedre å ligge på bunnen og følge med på livet i sjøen?

-          Alle disse nymotens greiene liker verken Berit eller Gulbrand. De ligger på bunnen og mimrer om gamle dager da folk rodde når de skulle ut på Børgin. Nå er det et spetakkel uten like med påhengsmotorer og det som verre er. Noen ganger er der umulig å få sove i lyse sommernetter slik folk holder på.

-          Heldigvis er ikke så mye forandret i Straumen. Den går ut omtrent to ganger i døgnet og inn to ganger i døgnet. Da er det bare å drive medstrøms og legge seg på bunnen og vente på at maten kommer drivende.

-          Sildine Sild, Margrete Makrell og de som holder til rundt Børgin får holde på med sitt. Berit Breiflabb og Gulbrand Gullflyndre er skjønt enige om at de bor på det beste stedet i hele verden.

Straumenatt, straumeninn, straumenute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?