531. Historien om Preik Prestekrage
- Når Preik Prestekrage kommer i blomsterenga, da er det virkelig sommer, sa fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M. – La oss ta en tur ned der for å hilse på.
Hun drysset litt stjernestøv over M.
- Ja, der står han sammen med familien sin. Sannelig har ikke Rosa Rødknapp dukket opp også. Hun står alene midt i flokken.
- At Rosa tør, sa M. Å stå midt i en flokk av stramme og hvite prestekrager.
- Jeg tror Rosa gjør det fordi hun vet at mange insekter kommer til blomsterenga nettopp på grunn av Preik Prestekrage. Han er utsprunget hele tiden og den gule puten i midten er full av nektar og blomsterstøv.
- Birgit Bie er ikke veldig begeistret for Preik selv om han er lett å se og gjerne står tett i tett i blomsterenga. Birgit tør nesten ikke si det, iallfall ikke så Preik hører det; han stinker nemlig av sure sokker eller tåfis. Birgit har forsøkt å ta med prestekravenektar til bilarvene, men de nekter å spise den.
- Det skjønner jeg godt, sa M. – Jeg har plukket prestekrager flere ganger og satt dem inn i stua. Det stinker! De er fine å se på, men bør helst stå ute i friluft.
- Jeg vet det er en av grunnene til at Preik Prestekrage gjerne står litt for seg selv i blomsterenga, sa feen. – Egentlig er det ingen andre som liker ham. Dessuten velger han seg gjerne litt tørre steder hvor få andre blomster vil vokse. I tillegg slipper han frøene sine rett ned i stedet for å la vinden blåse dem bort. Preik er en riktig heimføding som vi sier.
- Men det skal han ha at han er en staselig kar der han står med nyvasket og hvit krage. Dessverre vet han det selv, og han står hele sommeren og prater og preiker om hvor fin han er sammenlignet med andre blomster.
- Jeg synes også han er fin, men det kan vel ikke være nødvendig å skryte av det?
- Helt enig, sa feen. – Man er den man er og ferdig med det.
- Lars Løvetann synes det er ille med alt preiket til Preik. Det er derfor Lars gjør alt han kan for å spre frøene sine også der hvor Preik vokser. Blir det en forsommer med mye regn, vet Lars å spire over alt hvor frøene hans faller ned. Da blir det knapt med plass til Preik.
- Tale er sølv, sier Lars og tenker på den hvite fargen til Preik. – Men taushet er gull, sier han og tenker på sin egen gulfarge.
- Birgit Bie er helt enig, for hun vet at Lars Løvetann er full av både nektar og pollen selv om han aldri snakker om det.
- Birgit holder seg langt unna Preik Prestekrage. Det er faktisk nok at hun setter seg ned for å hvile litt blant prestekragene. Da slipper hun ikke inn i bikuben før hun har tørket av seg på føttene.
- Da er det annerledes med de insektene som ikke lever sammen slik som biene, sier Lars.
- Fluer er for eksempel ikke så nøye på det. De setter seg ned på alt mulig. Det kan virke som dess mere det stinker, dess bedre er det. Om noen legger fra seg en fersk lort på bakken, er det fluene som er de første til å slå seg ned der.
- Nå må du slutte å snakke tull der du står, svarer Preik. – Alle kan jo se at jeg er ren og hvit. Ingen fluer får lov til å sette seg på meg før de har tørket av seg på føttene. Dessuten kaller alle tobeiningene deg for ugress.
- Da tørker de seg ikke godt nok. Alle vet at du stinker fluetåfis!
- Nå tror jeg at det er tid for å sove. De to blir aldri enige, og Preik Prestekrage kan stå og preike hele natten.
Prik, preik, prute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar