549. Historien om Reinar Rein
- Nå har Reinar Rein ventet lenge på at jeg skal fortelle deg om ham, sa fru Fantasia til M da hun satte seg ned på sengekanten.
- Jeg tror like godt vi tar en tur opp i fjellet og hilser på ham.
Feen tok frem tryllestaven og drysset en akkurat stor nok porsjon med stjernestøv til at de to plutselig stod på Hardangervidda.
Hvem andre stod der enn Reinar Rein?
- Nå var det på tide at dere kom, sa han og nikket med hodet. Jeg har ventet på dere hele sommeren.
- Jeg har vært så opptatt med å ha sommerferie, svarte M.
- Sommerferie? Hva er det for noe rart, spurte Reinar.
- Det er når du har fri fra det du må gjøre, for eksempel skole og arbeid.
- Nå har jeg aldri hørt på maken, svarte Reinar. – Ingen har fortalt meg om noe slikt. Jeg har aldri noe jeg må gjøre.
- Da kan du sikkert ikke lese heller, da, spurte M.
- Lese? Det får da være måte på. Lese har jeg aldri hørt om. Spise er nok for meg. Hvorfor skulle jeg lese? Vi reinsdyr har levd her i mange tusen år og greid oss bra bare vi har funnet nok å spise. Finner vi ikke noe i dag, finner vi mat i morgen.
- Men en ting vil jeg ha sagt når dere er her, sa Reinar Rein. – Kan dere ikke snakke med alle disse jegerne som flyr rundt i fjellet om høsten? Hva har de egentlig å gjøre her på Hardangervidda? Når jeg har kost meg hele sommeren og spist til jeg nesten har sprukket og er så stor og tung at jeg knapt kan løpe, så kommer de.
- Jeg liker det absolutt ikke. Vanlige folk, som Fjols Fjellturist, kan til nød gå an. De holder seg helst på oppgåtte stier, og jeg vet hvor jeg har dem. Disse jegerne er umulig å holde styr på. De lurer seg frem over alt som om de vet hvor jeg har tenkt å gå. Det er ikke annet enn utrivelig.
- Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg, spurte M.
- Jeg tror jeg vet det, svarte feen og så på Reinar.
- Jeg har nemlig mange gryter stående som aldri blir brukt. Hvis jeg drysser stjernestøv ned i dem, begynner de å koke og lage tåke når du kommer borti dem. Det er bare for meg å sette dem rundt omkring her på vidda hvor du pleier å gå. Når du eller noen andre rein dulter borti dem, vil de begynne å lage tåke, og da finner reinjegerne verken deg eller de andre reinsdyrene.
- Er det så enkelt, spurte Reinar.
- Det meste er enkelt, sa feen. – Det er bare å komme på det.
- Så fint at vi kan hjelpe deg, sa M. – Det er så trivelig å se reinsdyr i fjellet.
Gryt, graut, grute, så var den historien ute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar