534. Historien om Gunnar Granmeis
- I kveld skal jeg fortelle om en av de beste vennene til Gregers Gran, sa fru Fantasia og brettet til side dyna før hun satte seg ved siden av M.
- Han er en liten fyr som ikke gir mye lyd fra seg. Han synger nesten som Blol Blåmeis.
- Gunnar er en liten sprett som liker å hoppe rundt i greinene til Gregers Gran. Han er så liten at det mange ganger er vanskelig å se ham. Ja, han er så liten at han en gang ble med da Gregers var så heldig at han ble valgt ut til juletre.
- Det var en kald vinterdag i november. Gunnar frøs slik at han var nødt til å blåse seg opp til en liten fjærball for å holde på varmen. Han frøs på føttene der han gjemte seg inntil stammen til Gregers.
- Han er så liten at det er umulig å se ham hvis man ikke titter godt etter. Gregers fikk lov til å stå ute på verandaen til familien Rasmussen helt til lille julaften. Gunnar Granmeis besøkte Gregers hver eneste kveld. Hver natt holdt de varmen sammen ved å fortelle hverandre historier om hva de hadde opplevd før. De så inn gjennom vinduene hos Rasmussen og drømte om hvordan det ville bli å bli flyttet inn i stua. Gunnar satt i vinduskarmen på dagtid og fulgte med på kakebaking og andre juleforberedelser. Alt han så, fortalte han til Gregers.
- Endelig kom lille julaften. Gunnar passet på å klemme seg inntil stammen på Gregers slik at ingen kunne se ham. Da Gregers ble pyntet, var alle sammen så opptatt av hvor de skulle henge juletrekurver og annen pynt at de ikke så Gunnar Granmeis.
- Gunnar smatt opp i en stor juletrekurv og gjemte seg.
- Herfra hadde han den fineste utsikt til godsakene som ble satt frem om kvelden. Særlig likte han alle hasselnøttkjernene som stod fremme i en liten skål på bordet. Hasselnøtter var noe av det beste Gunnar visste. I skogen var de vanskelig å få tak i, for hasselnøttene hadde slikt tykt skall. Det var bare når Kjell Kjernebiter var på besøk i skogen at han greide å snappe til seg småbiter.
- Nå hadde han en stor skål med hasselnøttkjerner helt for seg selv. Gunnar var ikke snauere enn at han nesten fylte opp julekurven sin. På julaften morgen kom det en stor julekake på bordet. Noe slikt hadde han aldri sett før. Han spurte Gregers hva de svarte tingene inne i kaken var for noe.
- Det er rosiner, svarte Gregers. – Noen sier at de er veldig gode.
- Nysgjerrig som Gunnar Granmeis var, måtte han smake.
- Dette var utrolig godt, sa han til Gregers. – Jeg skulle ønske det var jul hele vinteren.
- Det skulle jeg også ønske, svarte Gregers Gran, - men tjuende dag jul er det slutt. Da blir jeg kastet ut, og kaker og andre godsaker blir ryddet bort. Vi må kose oss så lenge jula varer.
- Da gjelder det å kose seg nå, kvitret Gunnar Granmeis.
Kvitter, kvatter, kvute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar