537. Historien om Glis Glass
- Da Glis Glass ble til, hadde han ingen anelse om hva han skulle bli, sa fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M.
- Det hørtes rart ut, sa M og så spørrende opp på feen.
- Da han var rødglødende og flytende, kunne han egentlig bli nesten hva som helst, men skjebnen ville det slik at han skulle bli et krystallglass. Hvordan det gikk til, visste han egentlig ikke, men det var ikke fritt for at han gliste og lo da han stod fullt ferdig i butikken og bare ventet på å bli solgt.
- I butikken lærte han at han ikke var et hvilket som helst glass. Han var nemlig et krystallglass fra Hadelands glassverk. Når noen slår lett på et krystallglass, høres en ringende lyd. Et helt vanlig glass lager ingen slik lyd.
- Det er ikke lett å se forskjellen på krystallglass og vanlig glass, men klinkeprøven slår aldri feil. Ved festlige anledninger er bordet ofte dekket med krystallglass. Når noen vil holde tale, slår de gjerne på glasset med kniven før de reiser seg, og den lyden er ikke til å ta feil av. Spør mamma eller pappa om de ikke har krystallglass hjemme slik at du kan prøve selv. Bare pass på ikke å slå for hardt, for da kan glasset sprekke.
- Det skal jeg huske på, sa M.
- Den gangen Glis Glass ble solgt, hadde han ingen anelse om hvilket fint selskap han skulle havne i. Han ble plassert sammen med mange andre krystallglassvarer i et stort og flott skap. I det skapet var det ikke plass for hvemsomhelst. Vanlige vannglass eller melkeglass slapp ikke inn.
- Det samme var det med oppvasken. Mens det meste av kniver, gafler, skjeer, tallerkener og glass havnet i oppvaskmaskinen, ble Glis og krystallglassene vasket for hånd i ikke alt for varmt vann. Etterpå ble han tørket med Lina Linhåndkle. Når han ble satt tilbake i skapet, ble han plassert med stetten ned, ikke på hodet slik som skjedde med de vanlige glassene.
- Da er det ikke rart at Glis gliser og ler der han står i skapet, sa M. – Men det må jo bli litt kjedelig å stå der og ikke bli brukt så ofte?
- Du aner ikke hvor mye de fine glassene har å snakke om og hvilke bekjentskaper de gjør i løpet av livet sitt. Vann er vann og brus er ikke annet enn brus, selv om Connie Cola innbiller seg noe annet.
- Krystallglassene blir kjent med de fineste viner og hetviner. Konjakk og whisky får de også kontakt med, men det er litt for kraftige saker for Glis. Selv bryr ikke Glis seg særlig om verken vin eller brennevin. Det er flaskene han er mest interessert i å bli kjent med. De finnes i utrolig mange fasonger og farger.
- I tillegg har de så mange fine merkelapper. Glis blir aldri trett av å lese på merkelappene. Å se på flaskene og merkelappene er nesten som å gå i godteributikken, synes Glis. – Hva som er inni dem, bryr han seg ikke særlig om.
- Glis er heller ikke så begeistret for at mange drikker av ham uten å tørke seg rundt munnen med serviett. Å få et fettmerke av fløtesaus eller leppestift er ikke trivelig. Selv ikke helt vanlige glass liker det.
- Derfor er det egentlig ikke rart at Glis trives best inne i skapet. Der kan krystallglassene snakke sammen om alt de har opplevd og glede seg til neste gang de kommer til dekket bord.
- Det aller fineste er bare å stå der sammen med bestikk og tallerkener og ta seg ut. Å bli griset til med mat og drikkevarer er ikke trivelig i det hele tatt. All maten som kommer på bordet, er mest opptatt av seg selv; de prater slik i munnen på hverandre og bordgjestene at det ikke er ørens lyd å få for et stakkars krystallglass.
Kryst, krast, krute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar