541. Historien om Bong Brødboks
- Du kan tro Bong Brødboks var irritert i går, sa fra Fantasia og satte seg boms ned ved siden av M.
- Brødbokser kan vel ikke bli sinte, vel, mente M.
- Tro det eller ikke, men Bong Brødboks smeller noe ganger med lokket slik at alle på kjøkkenet blir skremt. Det klirrer både i glass og tallerkener. Bong finner seg nemlig ikke i hva som helst. I går kom nemlig Ronny Rosinbolle på at han skulle gjemme seg i Bong da han og de andre rosinbollene gjemte seg. Det var nemlig tyver på ferde.
- Det får være måte på, forsøkte Bong å si. – Jeg har bare plass til brød. Boller og småkaker får holde seg til kakeboksene.
Det hjalp ikke. Før han kunne telle til tre, var han full av rosinboller.
- Ronny visste at rosinboller var noe av det beste tyvene visste. Tyver er jo ikke annerledes enn andre. De må ha noe å spise de også når de er ute om natten. Det er det folk kaller nattmat.
- Tyvene var ute etter andre ting også, nemlig gull og sølv. Da de hadde forsynt seg av hva de fant av verdisaker, oppdaget de at de hadde glemt sekken hjemme. Så fikk de øye på Bong som stod på kjøkkenbenken.
- Er du sulten, spurte den ene tyven.
- Når du sier det, så kjenner jeg at jeg har lyst på litt nattmat, sa den andre tyven. - Lukter det ikke rosinboller her?
Begge to snuste i luften.
- Jeg tror lukten kommer fra brødboksen der borte.
Bong forsøkte å klemme igjen lokket, men det var for fullt av rosinboller til at han fikk det til. Det varte ikke lenge før Ronny og alle de andre var spist opp.
- Denne boksen er jo akkurat stor nok til at vi får plass til gullet og sølvet vi fant, sa den andre til den ene tyven.
Bong prøvde å protestere, men det gikk selvsagt ikke. Dermed ble han også stjålet. Hva tyvene ikke visste eller glemte at de visste, var at Konrad Konstabel stod vakt ved Steinkjerbrua og passet på at Kjell Kjerrakaill ikke lystret laks. Laksen var begynt å gå opp i Steinkjerelva i slutten av mai.
Da Konrad så tyvene liste seg over brua med Bong Brødboks under armen, forsto han at noe var på ferde.
- Stans i lovens navn ropte han og kom frem fra hushjørnet hvor han hadde gjemt seg.
Tyvene kom seg akkurat over brua og sprang ned til venstre der Kjerrakaillen stod. For sent oppdaget de at de var omgitt av vann på alle kanter bortsett fra der Konrad Konstabel kom løpende og stengte veien.
- Kan du hjelpe oss, ropte de til Kjell Kjerrakaill som stod og speidet ned i vannet.
- Hva får jeg for det, spurte Kjell. – Jeg lukter forresten at dere har rosinboller i brødboksen der. Får jeg et par boller av dere, så skal jeg se hva jeg kan gjøre.
- Spiste du opp alle bollene, spurte den ene tyven den andre tyven.
- Nei, det var det du som gjorde, sa den andre. – Men der kommer Konrad Konstabel. Her er det ikke annet å gjøre enn å legge på svøm og komme over på den andre siden.
- - Kan du svømme, spurte de Bong Brødboks.
- Nei, svarte Bong som sant var.
- Da får du ta vare på ham, sa de til Kjell før de hoppet ut i elva.
Da Konrad Konstabel kom løpende, lurte han på om han skulle svømme etter tyven. Bong Brødboks smalt med lokket slik at Konrad fikk øye på ham.
- Merkelige greier å stjele en helt vanlig brødboks, mumlet Konrad for seg selv.
- Jeg er vel ikke en vanlig brødboks, klapret Bong med lokket. Jeg er selveste Bong Brødboks.
Da Konrad fikk øye på alt som glitret inne i Bong, bestemte han seg for ikke å legge på svøm etter tyvene.
- Du blir med meg til politistasjonen, sa han til Bong Brødboks. - Nå blir politisjefen glad.
Bong, bang, bute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar