Ett år i Atles liv. Innfall og utfall. One year in Atle's life. Incidence and outcome.

 

Ett år i Atles liv. Innfall og utfall. 

One year in Atle's life. Incidence and outcome.

 

Da er overskriften skrevet og oversatt i Google Translate. At oversettelsen ikke helt stemmer med intensjonen min, får så være, men hva gjør jeg ikke for å tiltrekke meg et internasjonalt publikum? 

Then the headline is written and translated in Google Translate. That the translation does not quite match my intention may be so, but what do I not do to attract an international audience?

 

Atle har lest litt av hva Michel de Montaigne (1533-1592) har skrevet: «Jeg taler sannhet, ikke så mye som jeg ville, men så mye som jeg tør. Og jeg tør litt mer ettersom jeg blir eldre.»

«Bevisstheten om sin egen uvitenhet er et av de fineste og sikreste tegn på god dømmekraft.»

«Når jeg leker med katten min er det ikke godt å si om ikke den leker mer med meg enn jeg med den.»

Når nå Atle snart er 75 år, tenkte han det var på tide å få ting ned på «papiret» med det unntaket at pair nå er helt avlegs. Derfor sitter han ved tastaturet og hakker ned sine innfall og utfall. 

Atle has read some of what Michel de Montaigne (1533-1592) has written: “I speak the truth, not as much as I would like, but as much as I dare. And I dare a little more as I get older. "

"Awareness of one's own ignorance is one of the finest and surest signs of good judgment."

"When I play with my cat, it's not good to say if it's not playing with me more than I am with it."

Now that Atle is almost 75 years old, he thought it was time to get things down on "paper" with the exception that the paper is now completely distant. Therefore, he sits at the keyboard and chops down his whims and failures.”

 

Ute er det nå februar og 15 kuldegrader, men Atle vil starte med begynnelsen. En sommerdag i begynnelsen av juli i det herrens år 1946 var da det startet for Atle. Overlegen satt og spilte sin ukentlige bridge. Det var forresten en onsdag. Jordmoren hadde stor respekt for overlegen og torde ikke tilkalle hjelp da fødselen hans ikke gikk helt som den skulle. Fosterlyden ble svakere og svakere og til slutt måtte hun ringe til legen. Atle ble trukket ut i denne verden med tang, og den stakkars lille gutten var ganske så blå, men han overlevde og ga etter hvert lyd fra seg.

It is now February and 15 degrees below zero, but Atle will start with the beginning. A summer day in early July in what the lord's year 1946 was when it started for Atle. The superior sat and played his weekly bridge. By the way, it was a Wednesday. The midwife had great respect for the superior and did not dare to call for help as his birth did not go quite as it should. The fetal sound became weaker and weaker and eventually she had to call the doctor. Atle was pulled out into this world with pliers, and the poor little boy was pretty much blue, but he survived and eventually made a sound.