550. Historien om Røffen Rømme
- I kveld er det tid for å fortelle om Røffen Rømme, sa fru Fantasia og glattet på putevaret før hun satte seg.
- Noen av de du forteller om, har så rare navn, sa M.
- Navnet skjemmer ingen, svarte feen. – Røffen er stolt av navnet sitt.
- Røffen er like hvit som snøen som faller om vinteren. Det sier iallfall Kranselin Ku.
- Hver sommer når det lir ut i juni, lyder ropet «til seters, til seters» nede i dalen. Kranselin Ku spisser ørene og begynner å glede seg til hun skal på fjellbeite. Hun husker godt hvordan det var i fjor og i årene før.
- Røffen Rømme har heller ikke glemt hvordan det var på setra. Fjellet er ikke langt unna og der ligger fremdeles snøen på toppene. Hadde ikke Røffen visst bedre, ville han trodd det var rømme som lå i fjellet, ekte seterrømme.
- I gamle dager, for mange hundre år siden, før det fantes noe som het kjøleskap, varte det ikke lenge før melken ble sur. Derfor ble det laget fløte av melken og setersmør av fløten. For at smøret skulle holde lenger, ble det blandet i litt salt. Når bøndene betalte skatt i gamle dager, betalte de gjerne skatten i smørlauper. En laup smør var omtrent atten kilo.
- Røffen har god kontakt med Severin Setersmør, men noen ganger blir det litt for mye. Som når Severin stadig vekk sier «har du salt, har du alt».
- Makan til tull og tøys, mener Røffen, men han sier ikke noe.
- I stedet gleder han seg til lørdag på setra, for da blir det laget rømmegrøt. Det er ordentlig festmat, og Røffen gleder seg like mye hver gang. Da treffer han på Melvin Mel som vanligvis står i matskapet og sturer. Når de to blir rørt sammen i en stor svart gryte, kan de ikke ha det bedre.
- Vivi Visp hjelper til med å røre de to vennene sammen. Når det begynner å bli varmt, tar Røffen til å svette. Det er ikke vanlig svette, men smør som tyter frem.
- Ikke lenge etter blir han øst opp i en fin porselenstallerken.
- Da er det godt å være Røffen. Det er lørdag. Det er rømmegrøt med dryss av kanel og sukker. Og så pligg.
- Pligg? Hva er det for noe?
M så ut som et spørsmålstegn.
- Det er et annet navn for spekemat, saltpølse og sånn, sa feen.
- Åja. Jeg trodde kanskje at pligg var det samme som lørdagsgodt?
- I ordentlig gamle dager hadde de ikke lørdagsgodt som sjokolade og annet smågodt. Da var det pligg de koste seg med. Hvis de var heldige, kunne de få kandissukker i butikken.
- Kandissukker? Hva er det for noe?
- Det er store sukkerkrystaller som det går an å lage selv. Bare spør mamma eller pappa.
- Hvis Røffen ville ha sukker på seg for lenge siden, var han nødt til å be noen knuse kandissukker. Nå for tiden er det enklere. Det er bare å helle sukker ut av en pose.
- Jeg tror jeg har lyst på rømmegrøt med pligg på lørdag. Og så lørdagsgodt, sa M.
Pligg, plægg, plute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar