568. Historien om Skarvhild Skarv
- For lenge siden da fargene ble delt ut til fuglene, var det flere som var opptatt med andre ting og ikke møtte opp, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Jeg er helt sikkert på at Pål Påfugl var en av de første, sa M. Nesten ingen har slike fine farger som han.
- Ja, Pål Påfugl forsynte seg så grundig av fargepaletten at det ikke var noe igjen til de som kom sist. Ragnar Ravn var en av dem. Han var opptatt med å fly i fjellet på leting etter mat. En annen var Skarvhild Skarv. Hun drev og jaktet på Margrete Makrell under vann og verken hørte eller så noen ting. Da det ble kveld, la hun merke til at de andre fuglene hadde fått fine farger og spurte hva som hadde skjedd.
- Dessverre var det allerede blitt mørkt og det var nesten slutt på fargene. Derfor ser Skarvhild ut som hun gjør.
- Hvis en ser godt etter, er det mulig å få øye på noen glinsende fjær, men på avstand ser hun helt svart ut.
- Jaja, tenkte Skarvhild. – Det er ikke noe å gjøre med det. Jeg kan jo både fly og svømme. Det er ikke alle fugler som kan det. Ragnar Ravn kan ikke svømme og Pelle Pingvin kan ikke fly.
- I sjøen er det så mye fisk at jeg aldri har problemer med å finne mat. Hvorfor skal jeg bry meg med å ta meg ut slik som Pål Påfugl? Jeg har jo andre ting å gjøre. For eksempel å trene til den store sangkonkurransen senere i sommer. Noen mener at jeg like godt kan gi opp å være med der, de sier at jeg ikke kan synge i det hele tatt. Det er ikke så nøye, det viktigste er jo å delta. Men når vi skal konkurrere i undervannssvømming, er jeg helt sikker på å vinne. For ikke å snakke om fiskekonkurransen.
- Alle disse konkurransene blir holdt på et sted som heter Utrøst. Det er en øy langt ute i havet vest for Røst i Lofoten. Ingen vet egentlig helt hvor Utrøst er. Øya bare dukker opp av havet når vi flyr vestover. Det som skjer, er at vi flyr gjennom en tett tåkebanke og plutselig ser vi land under oss. Det er grønne enger og feite kyr som går på beite. Tre gårder ligger der ute. Bøndene som eier de tre gårdene, er ikke som andre bønder. Når det er ruskevær gjør de som om til skarver og setter seg og ser ut over sjøen.
- Det er de tre som er dommere i fiske- og svømmekonkurransen. De vet alt om hvor fisken går i sjøen utenfor Utrøst.
- Hva som er fint med Utrøst, er at det er ingen mennesker som setter sin fot der. Bortsett fra de tre bøndene, da, men de er jo mer fugler enn mennesker.
- Du må bare huske på ikke å fortelle dette til noen, sa Skarvhild og så på M.
- Det lover jeg, svarte M, - men jeg kan vel fortelle at du vant fiskekonkurransen?
- Det kan du selv om den ikke er før senere i sommer. Det er ingen andre som kan slå meg der.
Fisk, fask, fute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar