551. Historien om Aurora Aurorasommerfugl
- Aurora Aurorasommerfugl hører ikke til dem som gjør så mye av seg og er ikke så ofte å se om sommeren, sa fru Fantasia da hun kom inn til M om kvelden.
- Hun satte seg på denne løvetannen og sa hun ville bli med inn til deg i kveld.
- Men jeg synes hun ligner på Kålhild Kålsommerfugl, sa M.
- Jo, de to er ganske like. Derfor har Auskjén Aurorasommerfugl store problemer når han skal finne fram til Aurora. Heldigvis kan Auskjén telle til to, for Kålhild har to prikker på forvingene, mens Aurora bare har én.
- Aurorasommerfuglene har fått navnet sitt etter morgenrødens gudinne, Aurora, i det gamle romerriket. Hun hadde to søsken, sola og månen. I det gamle Hellas mente de at Aurora, eller Eos som hun het i Hellas, var mor til Anemoi, vindene. De fikk navnet sitt fordi det gjerne begynner å blåse tidlig om morgenen.
- Så rart. Mente de virkelig det?
- Du må be mamma eller pappa lese noen historier om de gamle gudene i Hellas. De gjorde mye rart.
- Var det ikke meg du skulle fortelle om, spurte Aurora Aurorasommerfugl og så opp på feen.
- Ja, det var sant. Jeg glemte nesten deg. Du satt så stille på løvetannen.
- Jeg husker ennå da jeg lå inne i puppen min. Jeg kunne så vidt se ut, sa Aurora.
- Auskjén var like ved siden av. Jeg trodde jo vi var ganske like, men da vi krøp ut, så jeg at Auskjén hadde mye finere farger enn meg. Det skulle jo vært omvendt. Han hadde fått den fine fargen til sola når den står opp om morgenen, mens jeg hadde fått ingenting.
- Ikke rart at jeg ble litt sur. Hvordan skal du greie å finne meg blant alle kålsommerfuglene som flagrer omkring, spurte jeg.
- Det blir mitt problem, sa Auskjén og flottet seg med de fine fargeflekkene sine.
- Dermed fløy han sin vei og jeg så ham aldri mer. Kan hende ble han tatt og spist av en fugl? Ikke vet jeg. Borte ble han, iallfall. Jeg håper han ikke ble tatt av en sommerfuglfanger og plassert på et brett.
- Jeg har sett disse sommerfuglfangerne snike seg rundt med store, hvite hover. Hvorfor de holder på med det, er mer enn jeg forstår. Ikke kan de spise oss sommerfugler, heller.
- Jeg har hørt at for lenge siden hadde tobeiningene nok med å samle mat slik at de hadde noe å spise når det var lite mat å finne. Etter at de hadde nok av mat, visste mange ikke helt hva de skulle samle på, men samle på noe måtte de. Noen samlet frimerker, andre samlet mynter og andre igjen samlet på alt mulig annet rart. Noen fylte husene sine med det de samlet på slik at de måtte bygge seg et nytt hus. Det ble til om med bygget store museer til å fylle opp med ting noen hadde samlet på. Merkelige greier det der. Selv samler jeg bare på nektar nok til å spise meg mett.
- Legg deg ned en dag i blomsterenga, sa Aurora Aurorasommerfugl. – Se hva jeg og de andre sommerfuglene holder på med. Bare tenk deg den gleden det er å finne en vakker blomst breddfull av nektar som ønsker deg velkommen og sier at du bare kan spise til du er mett.
- Det er kan hende som når jeg finner en tue som er full av modne, saftige blåbær, svarte M. – Da blir jeg så glad.
- Slik har jeg det hver eneste dag, sa Aurora før hun flagret ut gjennom det åpne vinduet.
- Kan du fortelle flere sommerfuglhistorier, spurte M.
Feen nikket.
- Men det får bli en annen kveld. Nå er det sengetid og tid for å sove for både deg og Aurora Aurorasommerfugl.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar