552. Historien om Knut Knuskkjuke
- Hva gjør jeg her, hørte jeg en spørre i kveldingen, sa fru Fantasia og satte seg ned i fotenden av senga til M.
- Hvem var det, spurte M og reiste seg opp.
- Jeg så meg om og så ingen før jeg hørte en tynn, knusktørr stemme nedenfor der jeg stod. Det var Knut Knuskkjuke.
- Ikke rart jeg ikke hadde sett ham, for han var grå som trestammen han satt på.
- Hva gjør jeg her, spurte han.
- Hvorfor spør du om det, sa jeg. Alle kan jo se at du sitter på trestammen slik som kjuker pleier å gjøre.
- Nei og nei, sa Knut Knuskkjuke. – Og jeg som hadde det så fint når jeg holdt til inne i Bjart Bjerk. Om våren fikk jeg søt bjerkesevje å drikke. Resten av året hadde jeg det tørt og godt der inne og jeg traff på mange interessante biller og larver. Bjart var egentlig ikke begeistret for noen av oss.
- Jeg tar min død av dere, sa Bjart og stønnet.
- Ingen kan leve evig, sa jeg og forsøkte å trøste. – Hvordan ville det verden se ut om dere bjerketrær bare ble flere og flere? Da ville det ikke være plass til annet enn bjerketrær.
- Så sant, så sant, pep en annen liten stemme, enda tynnere enn Knut Knuskkjuke.
- Det var Sofus Soppnisse. Han var ikke større enn en stor mygg og var like tynn i stemmen som Mysil Mygg.
- Jeg måtte bøye meg ned for å se ham, så liten var han. Han hadde gravd seg et lite hull i kanten av Knut Knuskkjuke.
- Dette er huset mitt, sa Sofus. - Da Knut endelig fant ut at han skulle komme ut fra Bjart Bjerk, var jeg klar med hakke og spade. Det gjaldt å grave når han var fin og myk. Nå har jeg det fineste huset man kan tenke seg. Flere rom og en fin balkong her på kanten hvor jeg kan følge med på alt som skjer i skogen.
- Skjer det så mye i skogen, spurte M. – Når jeg går på tur, ser jeg nesten ingen ting.
- Du må sette deg ned og bli sittende en stund, svarte feen. – Da skal du se at du får øye på litt av hvert. Når Sofus Soppnisse sitter på balkongen sin, er det utrolig mye som kommer flygende og rekende forbi. For ikke å snakke om alle soppene som titter opp etter at det har regnet noen dager. Da dukker de opp, letter på hatten og hilser.
- Akkurat slik er det. Det er så trivelig, sa Sofus Soppnisse. – Mange av dem kjenner jeg igjen fra tidligere år. Bleik Blekksopp, for eksempel har det forferdelig travelt med å komme opp. Noen ganger har Bleik rotet seg litt bort slik at det bare er asfalt der han kommer opp. Da samler han bare krefter og lager hull i asfalten.
- Noen dager senere er Bleik blitt helt svart og vissen, utslitt som han er etter den harde jobbingen gjennom asfalten. Slike ting og mye annet ser jeg når jeg sitter på balkongen hos Knut Knuskkjuke. Knut og jeg har utrolig mye å snakke om når kvelden kommer.
- Så sant, så sant, sa Knut. Etter å ha vokst innestengt under barken til Bjart Bjerk, er den den befrielse endelig å komme ut og se seg om og prate med Sofus.
Knusk, knask, knute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar