563. Historien om Hising Himalayaedderkopp
- Her om dagen kom det flygende en liten overraskelse, sa fru Fantasia da hun plutselig satt på sengekanten ved siden av M. – Det var ingen andre enn Hising Himalayaedderkopp som kom langveisfra. Han hadde ridd både på Øydis Østavind og Sølvi Sønnavind. Nå var han dyktig sliten.
- Har du ham med deg nå, spurte M.
- Ja, han trengte til litt hvile etter å ha fart så langt.
- Du aner ikke hvor sliten jeg er, sa Hising med svak stemme. – Akkurat nå hadde det vært godt med en spretthale eller femti. Jeg er virkelig sulten.
- Spretthaler? Går det an å spise spretthaler?
- Hvis du hadde visst hvor godt de smaker, ville du ikke spurt, sa Hising. – Spring Spretthale smaker helt utrolig godt. Det er bare det at han er så utrolig liten.
- Han er så liten at hvis du hadde ham på fingeren din, ville du nesten ikke se ham.
- Jeg har aldri hørt om spretthaler før, sa M. – Hvor holder de til?
- De lever nesten over alt, oppe i trærne og nede på bakken. I granskogen sier noen at det kan være opptil hundre tusen av dem for hver kvadratmeter.
- Og så har jeg aldri sett dem, undret M.
- Ta med deg mamma eller pappa neste gang du går tur og grav litt i skogbunnen, sa Hising. - Hvis du ser nøye etter, vil du se spretthaler krype og krabbe over alt. Uansett er jeg veldig sulten nå. Kan dere ordne med noen spretthaler til aftensmat?
Fru Fantasia trakk frem tryllestaven og dermed var maten servert. Hising Himalayaedderkopp tok en pause med pratingen og konsentrerte seg om maten.
- Ah, dette var godt, sa han. – Nesten enda bedre enn de spretthalene som blåser opp til Mount Everest der jeg kommer fra.
- Bor du helt oppe på toppen, spurte M.
- Nei, er du gal, svarte Hising. – Det er bare fjellklatrerne som er så gale. Jeg har sett dem når de går forbi. Jeg sitter trygt og godt og gjemmer meg i en fjellsprekk. Jeg forstår rett og slett ikke hva de har der oppe å gjøre. Ikke er det noen spretthaler der oppe, heller.
- Noen av klatrerne har med seg kamera for å vise andre at de har vært på Mount Everest. Jeg husker at en av dem fikk øye på meg og laget en kort video. Det var ikke fritt for at jeg måtte gjøre noen sprell for å vise hva jeg kan.
- Hvis du skulle se den videoen og tro det er jeg som lager lydene på videoen, tar du feil. Det var noen fugler som også gjerne ville være med, innbilske som de er.
- Hva jeg er helt sikker på, er at fjellklatrerne kunne ha noe å lære av meg når de sliter seg oppover til toppen. Hvis jeg møter noen hindringer, hopper jeg bare så lett som bare det. Dessuten passer jeg på å spinne en liten tråd når jeg hopper, slik at jeg bestandig har et feste hvis jeg skulle være uheldig.
- Men jeg bryr mer i grunnen ikke om å klatre opp til toppen av fjellet. Det er ingen spretthaler der opp, så hva har jeg der å gjøre?
Sprett, spratt, sprute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar